Prosjekter

Håndverket er en sentral del av taternes kultur, og Taternes Landsforening har tatt initiativ til et prosjekt som skal fremme og videreføre gamle håndverkstradisjoner til den yngre generasjonen. Håndverksinstituttet støtter dette prosjektet.

Blyglassmalerier består av fargede glassbiter satt sammen til et bilde. I noen tilfeller er det også malt figurer på glasset. 

Norsk håndverksinstitutt har i samarbeid med Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA) og Riksantikvaren (RA) gjennomført to samlinger for gjørtlere og metallkonservatorer. Innholdet har vært kompetansebehov i forbindelse med restaurering av messinggjenstander i kirkene og konservering og vedlikehold av lysestaker, lysekroner mv. i messing. I juni ble det avviklet en samling med to gjørtlere, tre storurmakere, en metallkonservator og en lærer. Denne gang dreide det seg om en innføring i støping av messing i sand.

19. og 20. juni 2024 inviterer Norsk håndverksinstitutt i samarbeid med Anno museum og Forbundet Kysten til seminar om mjøsbåtene og om båtbyggerprosjektet Anno museum gjennomfører på Hamar sommeren 2024. Arrangementet gjennomføres i Hamar Roklub 1881 sine lokaler på Tjuvholmen i Hamar, og på båtbyggeriet ved Skibladnerbrygga. Det er et begrenset antall plasser.

I samarbeid med KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) og Riksantikvaren arrangerte Norsk håndverksinstitutt en ny samling for metallkonservator og gjørtlere hos Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland 8.-9. februar 2024. Temaet for samlingen var rens, overflatebehandling og polering av gjenstander i messing, og antikvariske prinsipper knyttet til dette arbeidet.

I 2016 og 2017 gjennomførte Håndverksinstituttet et prosjekt på metallknipling, kniple med kniplepinner og tråd av gull og sølv.
 

«Å gå julebukk» er en tradisjon som før var vanlig over store deler av Norge. I tre områder i Salten, finnes en annen tradisjon, som fortsatt praktiseres årlig på den katolske St. Andreasdagen 30. november: «Å gå Jul-Anders». 

Norsk håndverksinstitutt har samarbeidet med den ukrainske NGOen Democracy through Culture om et prosjekt for formidling av ukrainsk tradisjonshåndverk.

I samarbeid med Dronning Sonja KunstStall, Riksantikvaren og KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) har Norsk håndverksinstitutt tatt initiativ til en samling for gjørtlere og metallkonservatorer. Utgangspunktet for samlingen var rapporten Kirkenes særskilte verdier som sier noe om hva som er behovet og hva som finnes av kompetanse. 

Obnovme Gemer er et EØS-prosjekt som jobber med å løfte den lokale, bofaste Rom-befolkningen i Gemer-regionen i Slovakia ut av fattigdom og inn i arbeidsliv og utdanning, samtidig som man jobber for at de skal ta vare på egen kulturarv.

Prosjektet Ungt tradisjonshåndverk er en spennende mulighet som både unge håndverkere og museer over hele landet bør se nærmere på. Unge håndverkere kan få tilbud om verdifull praksis, mens museer kan få tilført ekstra arbeidskraft i seks måneder. Målet med prosjektet er å få flere unge til å satse på tradisjonelle håndverksfag.

Rapporten Kirkenes særskilte verdier – Kartlegging av omfang, tilstand og kritisk kompetanse ble utgitt av Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) i 2022. Rapporten estimerer omfanget av ulike gjenstandsgrupper i kirkene, tilstand og kompetanse som trengs innen håndverksfag og konserveringsfag. 

Borgund stavkirke framstår i dag som den mest opprinnelige av de gjenværende stavkirkene våre. For å sikre at eksisterende kunnskap om stavkirkene ikke går tapt, og for å utvikle ny kunnskap, ønsker Norsk håndverksinstitutt i samarbeid med Stiftelsen Setesdal stavkyrkje og Fortidsminneforeningen å bygge en så prosessuelt autentisk rekonstruksjon av Borgund stavkirke som mulig. 

Kunnskap om gamle, lokale mattradisjoner og praktisk erfaring med hvor maten kommer fra og hva det kreves for å få den fra jord til bord er sentralt i Lyngheisenteret på Lygra sitt undervisningsopplegg som har vært arrangert siden 2009.

Milebrenning av østerskalk til bruk i kalkmaling, fresko, stucco lustro og bygningsvernet.

Jordkjellere finnes i ulike varianter over hele Norge, men det er svært få som bruker jordkjelleren på tradisjonelt vis i dag. Jordkjelleren ble i hovedsak brukt til lagring av poteter og grønnsaker, men har også blitt brukt til røyking av fisk.

Fisket etter lågåsild (Coregonus Albula L.) i nordre deler av Mjøsa og nedre deler av Gudbrandsdalslågen (Lågen) har lange tradisjoner, og er det mest omfattende fisket vi har hatt i innlandet.

Steinar Undheim fra Jæren er en av få tilvirkere av sivsko, en skotype hvor det kun brukes naturmaterialer. I juni 2022 var det en samling av interesserte sivskomakere i Tau i Rogaland

Kveik er en robust gjærsopp som i minst tusen år har vært brukt til brygging av øl i Norge, med et kjerneområde på Vestlandet. Det tåler å brygges på 39 grader, og ølet kan være ferdig på så lite som 48 timer. Kveik gir et øl med tropiske fruktsmaker og høyt alkoholinnhold, og øl brygget på kveik har de senere årene høstet stor anerkjennelse blant ølkjennere i hele verden. 

Norske og Islandske håndverkere bygget Audunarstova for 21 år siden, og den er en rekonstruksjon av Biskop Auduns bispesete fra 1314. Dette er et av Håndverksinstituttets største opplærings- og dokumentasjonsprosjekter.

Håndverksinstituttet hadde i 1989 prosjekt om lindebast og lindebasttau. Vi har komplettert vårt materiale ved at kurvmaker Hege Aasdal og Samson Øvstebø har besøkt Erik N. Havrevoll for å lære å veve lindebast på grindvev.

Alenstaven er et verktøy som hørte hverdagen til. For snekkeren og båtbyggeren, for skredderen og gårdbrukeren var «stikka» sentral når lengder skulle deles inn og ting lages. Det er et banalt verktøy, en stav med streker, men den forteller likevel mye om hvordan de gamle håndverkerne tenkte.

Norsk håndverksinstitutt legger til rette for at stipendiatenes kompetanse skal komme nye utøvere til gode, blant annet gjennom en årlig avsetning av prosjektmidler til tidligere stipendiater som gjennomfører undervisningsopplegg ved ulike håndverksutdanninger i Norge.

Hva utgjør den norske håndverkstradisjonen knyttet til bearbeiding av leire? Hvordan kom kunnskapen hit, festet seg lokalt og for så å bli lært videre? Hvordan ble ulike møter med blåleira formet til den kunnskapen vi kjenner og bør ta vare på som noe verdifullt i dag?

Skinnhyra var i gamle dager et livsviktig plagg for fiskere og sjøfolk langs Norskekysten. I 1993 startet Norsk håndverksinstitutt det første arbeidet med å rekonstruere tradisjonelle skinnhyrer med basis i en nær utdødd tradisjon. 

Norsk håndverksinstitutt har i 2020 og 2021  vært partner i et EØS-prosjekt sammen med den Rumenske Riksantikvaren (Institutul Național al Patrimoniului). 

I samarbeid med Riksantikvaren og Norsk håndverksinstitutt gjennomfører Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) i 2021 en stor kartlegging av kirkeinventar og kirkekunst. Prosjektet er initiert av Riksantikvaren gjennom Barne- og familiedepartementets kirkebyggsatsing. 

21.-23. juni 2021 samlet Norsk håndverksinstitutt noen av Norges fremste utøvere i vriding av vidje til stemne på Maihaugen. 

Håndverksinstituttet har i vinter gjennomført et forprosjekt på snarefangst etter rype. Snarefangst er en eldgammel fangstmetode som tidligere var svært viktig for fjellbygdene og en viktig immateriell, levende, kulturarv. Det er fremdeles åpent for snarefangst etter rype i flere kommuner her i landet der snarefangst har lange tradisjoner.

4.-6. mai 2021 inviterer Norsk håndverksinstitutt noen av Norges fremste tradisjonsbærere på vidje og vidjespenning til  Maihaugen for å vri vidjer.
5. mai åpner vi for at yngre tradisjonshåndverkere kan bli med og lære av tradisjonsbærerne.

I undersøkelsen om et fremtidig bransjenettverk, ble mangelen på gode salgskanaler trukket fram som en utfordring for mange håndverkere. I kjølvannet av rapporten ble dermed tema for Løfte håndverket-seminaret i høst "Marked og merkevare"

I perioda 2003 - 2007 vart prosjektet «Tørrmuring i Nordhordland» gjennomført med Haakon Aase som fagperson.

Høsten 2020 startet Håndverksinstituttet et prosjekt i framstilling av brenneslegarn. Vi søker nå kontakt med personer/miljøer som har kunnskap om temaet.

I forbindelse med oppstart av prosjektet «Bygging av røykovn» var prosjektgruppen bestående av Atle Ove Martinussen, Haakon Aase, Eystein Greibrokk, Hans Marumsrud samt Sofie Kleppe, som kommer inn i prosjektet ift ljore/sjåskinn, samlet på Maihaugen. 

Laggede trekar har en rund eller oval bunn med vegger av bord som kalles staver.

Norsk håndverksinstitutt arrangerte fagsamling for håndbokbindere  ved Bøthuns Bokverksted i Tønsberg mai 2019.  Temaet for samlingen var håndforgylling.

Internasjonalt samarbeid gir ofte nye perspektiver og kunnskap. Norsk håndverksinstitutt har i 2019 gjennom sine kontakter i England og India lagt til rette for at norske håndverkere har deltatt i internasjonale prosjekter i både England og India.

I 2017 begynte vi å ha samtaler med prambygger i Risør-/Arendalsområdet og i 2018 startet vi opp med å bygge en pram. Prammen bygges i en hall på Moen ved Risør. Den vil være ferdig bygget medio juni 2019 og ferdig smurt i løpet av høsten.

Et Dokumentasjons- og opplæringsprosjekt ved «Pressemuseet Fjeld-Ljom» på Røros.

Naturfargegruppa i Norges Linforening har i perioden 2016-2018 gjennomført et prosjekt i samarbeid med Norsk håndverksinstitutt som ble kalt «Inspirert av Susanna Johanna Pihl». Vellykket farging av lin og hamp med plantefarger har vært ansett som vanskelig.

Håndverksinstituttet samlet i november 2018 Norges fremste skimakere på Skotterud for å vurdere skiene vi hadde laget i Rustad-tradisjon hos Ulf Rønning. Rønning er innehaver av Norges siste treskifabrikk i drift, Rønning Treski.

Gjennom Håndverksinstituttets klangtreprosjekt har vi forsøkt å problematisere egenskapene som gir godt klangvirke til strengeinstrumenter som fiolin, gitar og piano. Gran er det tradisjonelle valget for lokket, altså der vibrasjonene fra strengene fanges opp gjennom stolen. Men hva utgjør et godt lokk? Hvordan kan vi vite om granstykket vil fungere godt i et ferdig instrument? Og kan vi lese disse kvalitetene utfra et tre som foreløpig står i skogen?

I Norge har truger vært viktige både for jegere og skogsarbeidere. Det finnes til og med helleristninger av truger. Kunnskapen om å lage truger har gått i arv fra generasjon til generasjon. I dag har de tradisjonelle trugene veket plass for moderne og industriproduserte truger, og det er ikke lenger mange som kan lage truger.

Dette prosjektet legger vekt  på materialkunnskap - uttak og bearbeiding av materialer til kipebinding. 1-3. juni arrangerte Håndverksinstituttet en samling i Kvinnherad hvor målgruppen  var kurvmakere som er vant til å tilvirke kurver i ymse materiale.

I begynnelsen av mars var det kurs for gipsmakere i modellering og støping av gipsoriginal med forloren form i Oslo. Forloren form, også kalt uekte form, er en form som bare brukes en gang, fordi den hugges av etter støping. Modellene som ble formet ble modellert i leire. Odin Øistad var en svært engasjert og dyktig kursleder.

I en laftehall i Atrå lærer tidligere håndverksstipendiat og restaureringstømrer Hans Marumsrud denne vinteren opp de to fagpersonene Tore Widvey og Bjørn Strander. 

Å dreie gjenstander i tre er blant de eldste håndverksteknikkene vi kjenner. Samtidig er det et håndverk som gir mulighet for kreative løsninger og unike produkter. 

I 2012 startet Norsk håndverksinstitutt prosjektet Norsk skimakertradisjon der vi ville kartlegge og videreføre levende kunnskap innenfor treskimakertradisjonen. Vi ønsket å se på både heltreski og laminerte treski, og skimaker Thomas Aslaksby fra Valdres har vært fagperson i prosjektet.

Norsk håndverksinstitutt erfarte tidlig at det var behov for å sikre og videreføre kunnskap innen det tradisjonelle blikkslagerarbeidet. 

Ved Atlungstad Brenneri har det vært produsert sprit siden 1856. I dag er brenneriet et musealt formidlingssenter, men hver høst brennes det 15.000 – 20.000 liter sprit av poteter. 

Den norske granskogen er stor og variert. Her vokser trær av forskjellige kvaliteter ettersom hvordan jordsmonn, høydemetere og lysforhold skaper mikroklimatiske forhold som påvirker trærnes vekst. Samtidig henvender de fleste norske instrumentmakere seg til utlandet når de søker virke til sine instrumenter. Hvorfor? Hvilke årsaker ligger bak? Hva skal til for å finne gode graner til lokk her til lands?

Norsk håndverksinstitutt arrangerte andre del av prosjektet gipsformer for keramikk i februar 2017. Denne gangen var temaet flerdelte gipsformer til støpning av keramikkgjenstander og samlingen fant sted på et gipsmakerverksted i Asker.

Norsk håndverksinstitutt har registrert produksjonsutstyr, produksjonslinjer og produkter ved det gamle nedlagte klokkestøperiet Holte klokkestøperi på Fjeldberg gård på Kolbu. Dette dokumentasjons- og opplæringsprosjektet er et rent registreringsprosjekt, noe vi sjeldent tar tak i.

Prosjektet med å lage et gyllenlær fra preging i form til ferdig dekorert lær startet i 2015 og ble sluttført i 2016. Det tar lang tid fra et gyllenlær blir påbegynt til det er ferdig. 

I slutten av oktober 2016 arrangerte Norsk håndverksinstitutt et todagerskurs for gipsmakere og keramikere ved Lannem Keramikk i Rakkestad i Østfold. Bakgrunnen var et sammenfall av ønsker fra keramikere om kurs i gipsformer med tilsvarende ønske fra gipsmakersiden. 

Prosjektet «Plantefarging av lin og hamp – inspirert av Susanna Pihl» tar utgangspunkt i 29 små prøvelapper som er bevart i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. 

Jon Bojer Godal er tradisjonsbærer i å lage den lange typen seljefløyte i raulandstradisjon. 26 mai blomstret heggen, og da var det tid for å reise til Vinje i Telemark for å høste emner til fløyter og dokumentere tradisjonen.  

Ull, lin og hamp har gjennom mange hundre år vært brukt til seil. På andre halvdel av 1800-tallet kom båter konstruert for lystseilas og rundt år 1900 fikk bomullsseil stor gjennomslagskraft blant seilere. Dette materialet gjorde det mulig å sy forholdsvis formstabile seil.

Håndverksinstituttet gjennomfører dokumentasjons- og opplæringsprosjekter, og bidrar derigjennom til å videreføre tradisjonelt håndverk med særlig vekt på kunnskap som står i fare for å bli borte.

I 2014 og 2015 har skimaker, fagperson og dokumentator Thomas Aslaksby arbeidet for håndverksinstituttet med å kartlegge og oppsøke tradisjonsmiljøer for treskimaking. I år har håndverksinstituttet konsentrert seg om Rustad skifabrikk på Fåberg, samt dokumentasjon av fabrikken Rønning skifabrikk, der det fremdeles produserer laminerte treski.

 Kunnskapen om det å beskjære busker og trær i de riktige stilepokene, historisk riktig beskjæring av lignoser.

Videreføring av kunnskapen til skimaker Aasmund Kleiv som er den sentrale nålevende skimakeren i Morgedal.

Ynskje med hudskoprosjektet var å kunne lage hudsko som var vanleg å bruke i Vest-Telemark som skisko rundt 1850 åra og framover.

Kunnskap om tidligere tiders arbeidsmetoder er viktig for bygningsvernet, og også for å forstå den rike og varierte gjenstandskulturen som er knyttet til tømmermannsfaget.

Det er ikke mange som tilvirker nye norske rokker i dag. De fleste som skaffer seg ny rokk kjøper et utenlandsk produkt. Med ny tilvekst i denne delen av tredreierfaget kan det bli en endring på dette - om kundene vil.

Norsk håndverksinstitutt gjennomfører dokumentasjons- og opplæringsprosjekter, og bidrar til videreføring av tradisjonelle håndverk, med særlig vekt på kunnskap som står i fare for å bli borte.

Dokumentasjonsprosjektet foregikk på Kjækan skole i Kjækan, Kvænangen kommune i Troms. Her ble søm av belte med kråkesølvbroderi dokumentert, som er en gjenopptatt teknikk.

Vern og vedlikehold av tradisjonelle slåtteenger har fått økt fokus de senere årene. Disse er viktige for det biologiske mangfoldet, og flere truede arter er knyttet til slike områder. Som en bieffekt har også interessen for bruken av ljå økt.