Sletthogging av tømmer med sideskjefta bile
Kunnskap om tidligere tiders arbeidsmetoder er viktig for bygningsvernet, og også for å forstå den rike og varierte gjenstandskulturen som er knyttet til tømmermannsfaget.
Å bearbeide den runde tømmerstokken til velformede bygningsmaterialer var i tidligere tider en viktig del av tømmermannens arbeid, og de store øksene eller bilene som i tidligere tider ble brukt til å firkanthogge bjelker og sidehogge veggtømmer står for mange som selve yrkessymbolet til den tradisjonelle tømmermannen. De store bilene er spesialverktøy som bare brukes til den siste finhoggingen, mens grovbearbeidingen, kalt klamphogging eller laskhogging, gjøres med en mindre øks av lignende type som en bruker til tømmerhogst. På østlandet er ”klamphogger” brukt som nedsettende betegnelse på en middelmådig håndverker, og forteller om at det å lære seg å bruke storbila raskt, presist og sikkert er en kunst som ikke kommer av seg selv.
I eldre folketellinger og kirkebøker fra distrikter med stor eksport av trelast til England og Holland er det ikke uvanlig å se bjelkehugger, bielkehugger, eller bjælkehugger oppført som yrkestittel. (Et enkelt google-søk gir over 1300 treff). Det forteller oss også at for grovere dimensjoner var øksa i hendene på en dreven arbeidskar konkurransedyktig mot datidens sagbruk. Man mente også at hogging gir et mer bestandig materiale enn saging.
Ei god bile var en betydelig investering for tidligere tiders håndverkere, og det ble lagt mye omsorg i utformingen. Arbeidet er tungt og forholdsvis statisk, og vektfordeling og balanse er viktig for å kunne arbeide sikkert og stå lange arbeidsdager. Utformingen av øksa og arbeidsmåten henger nøye sammen. Måten tømmerstokken er lagt opp under arbeidet og hvordan man står i forhold til den bestemmer utformingen av øksa og hvordan den er skjeftet. Ulike deler av landet har sine særpregede bilemodeller knyttet til lokale tradisjoner. Gjennom flere prosjekt fra 1995 og framover har NHU dokumentert eldre hoggemåter.
Tidligere NHU-stipendiat i tradisjonell tømring Trond Oalann kjenner hoggetradisjonene i Hordaland svært godt. Et antall økser med en utforming som avviker fra etablert kunnskap om tradisjonen trigger nysgjerrigheten og setter ham på sporet av en arbeidsmåte som ikke er dokumentert tidligere. Prosjektet viser at det også i dag er mulig å komme på sporet av eldre tiders arbeidsmetoder.
