Sying av bomullsseil
Av: Inger SmedsrudUll, lin og hamp har gjennom mange hundre år vært brukt til seil. På andre halvdel av 1800-tallet kom båter konstruert for lystseilas og rundt år 1900 fikk bomullsseil stor gjennomslagskraft blant seilere. Dette materialet gjorde det mulig å sy forholdsvis formstabile seil.
Etter at kunstfiberduk kom på markedet på 1950-tallet har tidligere kunnskaper knyttet til vegetabilske materialer gradvis forsvunnet. Innholdet i seilmakerfaget har gjennomgått store endringer i løpet av de siste femti åra. Datateknologi brukes i dag til å utforme seilene og søm er erstattet med lim. Det er derfor viktig å få dokumentert tradisjonskunnskap innen faget.
Fagperson er Jörn Bohlmann som er faglært seilmaker og båtbygger. Seilmakermester Detlef Ruhland i Tyskland sa seg villig til å lære bort sying av bomullsseil. Ut fra at de maritime fagene i sin natur er internasjonale (bl.a. vanlig med tur til sjøs) godkjente vi tradisjonsbærer utenfor Norge.
Foto: Gjøken, Abel-samlingen,
Copyright Norsk Sjøfartsmuseum.
Dokumentasjonen dreier seg om et storseil i bomull til en 6-meter R-båt (Gjøken), bygget etter den internasjonale måleregel av 1919. I mellomkrigstiden var 6-meterbåten en utbredt kappseilingsbåt.
Bildet viser seilbåten Gjøken, opprinnelig døpt Elisabeth VIII. Denne båten ble konstruert av Henrik Robert og bygd på Holmen Yachtværft i Asker i 1929.
Med utgangspunkt i tegningen av seilet er form og størrelse avmerket med kritt på gulvet. Duken legges i baner og skjæres til.
Deretter blir banene sydd sammen med maskinsøm. Seilet blir 36 m2.
Siden et bomullsseil forandrer seg etter bruk har seilmakermester Ruhland redusert oppslagslengde på gulvet, slik at forlik og underlik blir sydd noe mindre enn tegningen tilsier.
Innseiling av nye bomullsseil er avgjørende for framtidig form og holdbarhet. Det er viktig å behandle seilet varsomt i denne fasen.
Masteroppgave
Prosjektet var også en del av Bohlmanns masteroppgave ved høgskolen i Telemark. Seilet er nå på Norsk Maritimt Museum.