Lågåsildfisket
Fisket etter lågåsild (Coregonus Albula L.) i nordre deler av Mjøsa og nedre deler av Gudbrandsdalslågen (Lågen) har lange tradisjoner, og er det mest omfattende fisket vi har hatt i innlandet.
Store stimer av lågåsild vandrer fra Mjøsa til Lågen for å gyte på høsten, noe som ga grunnlaget for et omfattende fiske. Silda var viktig i kostholdet og som salgsvare. Enkelte år ble det fisket opp mot 200 tonn lågåsild i sesongen i Mjøsa og Lågen. Skrifter helt tilbake til 1200-1300-tallet omtaler fisket.
Gjennom århundrer er det utviklet spesialiserte fangstredskaper og -teknikker som er overført fra generasjon til generasjon. Fortsatt er det utøvere som fisker lågåsild med garn, not og håv, men fisket er betydelig redusert, og enkelte redskaper er ikke lenger i bruk.
Garnfiske etter lågåsild i Øyresvika, Vingnes.
Gjennom prosjektet Lågåsildfisket – en kunnskapsoverføring har vi hatt som hovedmål å dokumentere fisket slik det utøves i dag. Eldre tradisjonsbærere har overført sin kunnskap til yngre fagpersoner, gjennom samhandling. Å sikre rekruttering til fisket, før tradisjonen blir brutt, har vært sentralt for prosjektet.
Notfiske etter lågåsild i Lortvarpet, Fåberg.
Prosjektet ble gjennomført av Norsk håndverksinstitutt i samarbeid med Magne Rugsveen (Anno Museum, Domkirkeodden), Jan Ove Vasaasen (Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugen) og Kjetil Rolseth i perioden 2018-2021.
Lågåsildfiske med håv på Rundtomodden, Fåberg.
RAPPORT:
