Fagene
Som verneverdige tradisjonshåndverk regnes fag som har få utøvere og som ivaretar tradisjonelle håndverkskunnskaper. Myndighetene har slått fast at det er viktig å videreføre gamle håndverksfag både ut fra næringspolitiske og kulturelle begrunnelser.
Verneverdige tradisjonshåndverk i 2024:
Listen over fag som vi i dag regner som små håndverksfag er ikke statisk, og det er viktig at de enkelte bransjer og fagområder selv vurderer og kommer med innspill om fag som bør vurderes i denne sammenheng. Det kan også bli aktuelt å få godkjent fag som nå er definert ut av videregående opplæring. Felemaker, vogn- og hjulmaker, rigger og rammemaker er eksempler på fag som ikke er godkjente lærefag i dag.
Større fag kan også omfatte håndverksmessige teknikker det er av stor viktighet å videreføre, selv om det ikke ligger til rette for å få områdene godkjent som egne lærefag. Det er ønskelig å få til ordninger som tilgodeser opplæringstiltak innen slike områder.
Verneverdige tradisjonshåndverk kjennetegnes av at:
- Det er få utøvere i faget.
- Det er behov for et begrenset, men stabilt antall nye lærlinger.
- Fagene bruker tradisjonelle metoder og materialer som er avgjørende for ivaretakelse av vår kulturarv.
- Utøvelsen i stor grad baseres på videreføring av tradisjonelt håndverk.
Utbredelsen av fagene kan være konsentrert til bestemte regioner. Siden det er snakk om fag med svært få utøvere og små bedrifter, trenger disse fagene ekstra ordninger for å sikre videreføring.
Det er Utdanningsdirektoratet, etter tilråding fra faglig råd, som vedtar hvilke fag som skal tas med på listen over verneverdige tradisjonshåndverk og dermed utløse høyere tilskudd til lærebedriften.
