Prosjekt ljå og slåtteredskap

Norsk håndverksinstitutt har satt i gang et prosjekt for å holde kunnskapen om smiing av tradisjonell ljå i hevd. Det meste av tradisjonelt eggverktøy i Norge er laminert. Det vil si at et herdbart karbonstål er lagt sammen med et bløtere jern. På denne måten kombinerer en egenskapene til de to ulike ståltypene. Karbonstålet kan gis en hardhet som er optimal for en skarp egg, mens det bløte jernet gir styrke og stabilitet. Metoden gir et ljåblad som er lett og sterkt og med en suveren egg om det er gjort riktig. 

De skandinaviske landene er alene i verdenssammenheng om å lage laminert ljå på denne måten. Andre steder i Europa er det vanlig med såkalt tynsleljå der eggen blir hamret tynn med en spesiell hammer på en liten ambolt. Dette gir en egg med andre egenskaper enn den norske laminerte slipeljåen. I dag er det svært få som produserer ljå på den tradisjonelle måten, og mange som ønsker å begynne å slå med ljå har problemer med å få tak i ljåblad av god kvalitet. Mange ender derfor opp med å kjøpe europeiske tynsleljåer. 

Foto: Øystein Olsson Jonsjord,
Norsk Industriarbeidermuseum

Tidligere ble det produsert flere titusener laminerte ljåblad hvert år i Norge. Ofte i mindre smier med en eller to smeder i arbeid. Ljåproduksjon var fram til midten på 1900-tallet viktig som næringsvei i flere bygder der kunnskap om ljåsmiing var bygget opp over flere generasjoner.

Produksjonen ble stadig mer mekanisert utover på 1900-tallet, og fikk noen steder preg av ren industri. Elektrisiteten ga muligheter for å ta i bruk ulike spesialmaskiner og øke produksjonen.

Ljåsmiing som næringsvei tapte likevel snart mot den nye tid og nye driftsmåter i landbruket.

Gaute Midtbøen fra Tinn og Mattias Helje fra Lima i Sverige kommer begge fra steder der ljåproduksjonen tidligere stod sterk, og har gjennom flere år samlet kunnskap og produksjonsutstyr fra ljåproduksjonens glanstid. Begge er profesjonelle smeder og produserer et lite antall tradisjonelle ljåer hvert år for å holde kunnskapen i live.

Sammen arbeider de nå i regi av Norsk håndverksinstitutt for å gjenopplive og revitalisere kunnskapen om tradisjonell ljåsmiing. Vi har ønsket å studere ljåsmiing slik det ble praktisert før mekaniseringens inntog uten bruk av spesialmaskiner. Forhåpentlig vil det gi flere mulighet til å arbeide med ljåsmiing i mindre skala. Vi ser at også i den «førindustrielle» produksjonen er flere ulike typer spesialverktøy i bruk.

Foto: Mattias Helje

Både ambolter, tenger, hammere og slegger har form spesielt tilpasset ljåsmiing. Spennende er det også at vi ser konturene av litt ulik produksjonsteknologi i flere av de store produksonsmiljøene i Norge. Arbeid pågår nå for å lage kopier av produksjonsutstyr og prøve ut prosesser. Senere ønsker vi å involvere flere interesserte eggsmeder i prosjektet.

Samtidig med smedarbeidet har vi også et blikk på tradisjonelle orv. Ofte er gamle orv svært forseggjort med nøye utvalgte materialer og gjennomtenkt utforming tilpasset lange dager i slåttearbeidet. Det eksisterer mange lokale varianter, men med tre hovedformer;  overarmsorv, underarmsorv, og stuttorv. Hvilke treslag som er brukt varier geografisk, men felles funksjonskrav er at et godt orv skal være lett, sterkt, balansert og tilpasset den individuelle brukeren.

Mange nye brukere av ljå har erfaring bare med enkle fabrikkproduserte orv og ljåblad av tvilsom kvalitet. Den tradisjonelle laminerte ljåen og de tradisjonelle orvformene er forfinet og utviklet på bakgrunn av erfaringer som er gjort over lang tid, og det er viktig å bevare denne nyanserte kunnskapen slik at framtidens ljåbrukere kan oppleve kvalitetene i en god tradisjonell ljå.

Har du kunnskap om ljåproduksjon eller kjenner du til gamle ljåsmier der produksjonsutstyret er mer eller mindre intakt vil vi svært gjerne høre om det. Samtidig er vi interessert i eldre vakre og funksjonelle orv som kan tjene som forbilder for nye brukere.

Ta gjerne kontakt eller knips gjerne et bilde og send til Jarle Hugstmyr.

Ljåblad. Foto: Mattias Helje