Snarefangst etter rype
Håndverksinstituttet har i vinter gjennomført et forprosjekt på snarefangst etter rype. Snarefangst er en eldgammel fangstmetode som tidligere var svært viktig for fjellbygdene og en viktig immateriell, levende, kulturarv. Det er fremdeles åpent for snarefangst etter rype i flere kommuner her i landet der snarefangst har lange tradisjoner.
Fjellbygder med tradisjoner
Forprosjektet har hatt fokus på Skåbu og Lom, to bygder i Gudbrandsdalen der snarefangsten og bruken av fjellet har vært viktig til alle tider.
Skåbu i Nord Fron kommune er Norges høyestliggende bygd. Her har utmarksressursene alltid vært viktige gjennom fangst, fiske og seterbruk. Sjur Sande er tradisjonsbærer i Skåbu. Han slektes fra Sikkilsdalen, et dalføre øst i Jotunheimen som tidligere hadde fast bosetting og har lært teknikken fra sin far. Sande har demonstrert teknikken rundt snarefangst etter lirype i Skåbu.
I Lom kommune ligger storfjellet nært. Kommunen omfatter blant annet store deler av Jotunheimen. Christian Vole er tradisjonsbærer her og har lært metode og tradisjon videre til sin sønn Jørgen og sitt barnebarn Einar. Fangsten foregår ved Bøverkinnshalsen. Området her er omgitt av høyfjell og dette er terrenget for fjellrypa, eller skarven.
Snarefangst er mye mer enn kun teknikken, det er en rik levende kulturarv rundt lokale navn og uttrykk, stedsnavn og historier.
Vi er også i kontakt med andre miljøer der tradisjonene rundt snarefangst ennå er levende, slik som Lesja i Gudbrandsdalen, Beiarn i Nordland og Kautokeino i Finnmark.
Videre formidling
Det vil bli samlet inn en god del informasjon (foto, film og opplysninger) som kan være interessant å formidle videre. Denne tradisjonen og det bredere bildet vil kunne være interessant i skole- og opplæringsøyemed, samt for videre formidling til et større publikum. Rypa er også viktig matkultur, og representerer selve smaken av fjellet. I tillegg er rypa sentral i forståelsen av fjellets økosystem. Snarefangsten drives i dag i så begrenset omfang at den ikke representerer noen trussel for bestandene. I formidlingsammenheng vil det være interessant å vise til forskning på rypebestandene og hva som påvirker dem. Det kan også tenkes at den tradisjonelle kunnskapen fra miljøer som har lang tradisjon med utnyttelse av utmarksressursene vil kunne være til hjelp i forståelsen her.
Vi håper at et slikt prosjekt kan bidra til å løfte fram en viktig kulturarv og bidra til økt kontakt mellom tradisjonsbærere og de som er interessert i temaet.
Vi ønsker oss tips og innspill til andre miljøer og tradisjonsbærere.
Kontaktperson er Einar Stamnes.