«Mat for bymann og stril» - kulturhistorisk undervisningsopplegg for grunnskolen i Nordhordland

Etter et år med avlysninger på grunn av korona-pandemien kom undervisningsopplegget i gang igjen høsten 2021. Sentral målsetting for opplegget er at elevene gjennom ulike aktiviteter skal lære om levekår i Nordhordland første del av 1900-tallet, med fokus på lokale råvarer, næringskilder og de ferdigheter folk måtte ha. Elevene som deltar, skal få en forståelse for endringer i kultur og samfunn fra fiskerbonden på tidlig 1900-tall til vår egen tid. 

Gjennom praktiske oppgaver, fra innhøsting av poteter, bær og frukt, til behandling råvarer, kinning av smør, baking og laging av mat til et felles måltid får elevene følge produktet fra jord til bord. I et normalår før 2021 var prosjektet organisert rundt 7 ulike stasjoner, inkludert aktiviteter om bord på Brørvikskuta. Aktivitetene på båten falt bort under pandemien, og båten har heller ikke vært tilgjengelig for prosjektet i 2022. Prosjektet har derfor fått en litt endret innretning i 2022, med aktiviteter fordelt på 8 ulike stasjoner på Lyngheisenteret. Her har elevene fått være med på to-tre ulike aktiviteter hver. Rundt hver aktivitet er det samtaler om råstoff, arbeidsprosesser, lokale tradisjoner og kunnskap folk måtte ha. Ved det felles måltidet forteller elevene om de ulike næringskildene og arbeidet de har vært med på. 

I 2021 deltok 98 elever fra 1.-7. klasse på opplegget som gikk over to dager, ca. halvparten av det som har vært tilfelle i et normalår. I 2022 var det en økning til 137 deltakere, så man ligger fortsatt noe bak nivået før pandemien. Dette skyldes i hovedsak at man ikke har fått brukt Brørvikskuta som arena.

Metodikken som brukes i opplegget oppsummeres som «gleden ved å læra med å gjera». Læringen skjer gjennom de ulike aktivitetene. Praktisk arbeid, samtaler og spørsmål rundt det man driver med gir helhetlig læring. Elevene utfordres til å reflektere over det de lærer og det de gjør når de lager mat hjemme. Er det noe av det de får være med på her som de også gjør hjemme?

Målene for opplegget er 

1.  Elevene skal få kunnskap om hvor maten kommer fra.
2.  Elevene skal få kunnskap om hvordan man høstet og sanket mat i «gamle dager» (1900-1950).
3.  Elevene skal få oppleve matglede og smaken av mat laget med gode og ferske råvarer tilberedt på en tradisjonell måte.
4. Elevene skal lære seg ulike arbeidsteknikker knyttet til det å høste inn og lage mat. Mange elever er ikke vant til å jobbe fysisk ute, og man lærer å bruke spade, fiske, kinne, male korn, koke grøt osv. Det er viktig at elevene opplever mestring, det gir inspirasjon og lyst til å lære mer.
5. Elevene skal bruke sansene sine for å utvide kunnskapen om mat. Elevene skal få kunnskap om hvordan syn, følelse, hørsel, lukt og smak virker inn på hvordan vi opplever råvarene og maten vår. Dette gjøres ved at elevene får smake underveis i prosessen der det lar seg gjøre.
6. Elevene skal lære om hvordan man brukte ressursene i gamle dager. Mens man arbeider prøver man å ha fokus på hvordan de brukte alle ressursene de hadde.
7. Elevene skal oppleve et felles måltid der de har laget all maten selv. Gruppene har da jobbet i ca. to timer når de samles og dekker bord og lager maten klar til servering. Noen fra hver gruppe forteller hva de har laget. Målet alle jobber mot er et godt måltid for alle som er med. Alle skal få spise noe de liker, sånn at alle blir mette. Man trenger ikke like alt, men alle kan smake.