Filigransfaget er ikke det faget som har gjennomgått de helt store forandringene teknisk sett, de siste 400 åra. Mye av utstyret er enkelt og det samme som den gang faget kom til Telemark. Det har selvfølgelig kommet noen maskiner inn på verkstedene. Dette er likevel ikke helautomatiske maskiner som gjør hele jobben, maskinene er f.eks. en drill som gjør det lettere å tvinne tråd.

Navaren har fått hvile litt, men nå er jeg tilbake for fullt med navarsmiinga. I skrivende stund har jeg akkurat hatt en navarsamtale med min læremester Johannes Hallvard Fosse. Johannes er en ungdommelig bruker av Iphone, samtidig som han røtter tilbake til Håvamål omtrent.......

Johannes går i sitt enognittiende år.......

Dette projekt handler om keramiske brugsting. Et studie med fordybelse i visuelle og taktile håndværksværdier i skærv og overflade.

På Norsk folkemuseum i Oslo, som jeg besøkte før jul, fikk jeg studere gamle kråkesølvbelter. Beltene er fra Øksfjordområdet, og ble samlet inn i 1910 av emissær Bertrand Nilsen, som leverte beltene, ei lue og to kofter til Etnografisk museum, og som senere ble overført til Norsk folkemuseum. Dette kan man lese mer om i boka ”Vår folkedrakt” skrevet av Gry Fors og Ragnhild Enoksen.