Tradisjonshåndverker; hva er viktig for deg?
Det er vanskelig å overleve som tradisjonshåndverker. Dette illustreres av sitater som «det er en hyggelig måte å sulte seg i hjel på», og «går opp i lønn når jeg blir minstepensjonist».
Stilling ledig som håndverksstipendiat. Søknadsfrist 1. mars 2020
Marit Stranden tok i januar over som prosjektleder etter Tina Kjerland for å utvikle og formalisere et bransjenettverk som kan jobbe med næringspolitiske saker for tradisjonshåndverkere.
Eg har i vekene etter nyttår jobba med å få klart eit lokale/skur eg kan bygge båten i. Det har tatt tid å tilrettelegge i skuret og frakte materialar og verktøy/utstyr fra Os til Hordamuseet på Stend. Det er der eg får låne lokale. Eg har også jobba litt i skogen med å få dei siste to stokkane eg treng til båten. Undervegs i dette arbeidet har eg fundert over kva som gjer mjuke skrog sterke nok til å tåle dei belastningane dei vert utsatt for. I dette inlegget vil eg prøve å skrive/vise det eg funderar på.
Dette er ingen god og grunding rapport om den originale Hovemadonnaen og hennes «baldakin» .Dem er det mange gode mennesker som allerede har skrevet fyldig og bra om. Blant annet Konservator Bjørn Kaland, og konservator Kaja Kollandsrud. Livet og stipendperioder er for kort til å gjøre det arbeidet om igjen, men jeg skal her i korthet redegjøre for det snekkerarbeidet som er gjort på den rekonstruerte baldakinen som nå er under arbeid, og som, om ikke lenge skal til Hove kirke i Vik i Sogn, der originalen kommer fra. Senere vil det bli redegjort for polykromeringsarbeidet på den samme baldakin, etter hvert som det arbeidet skrider fram.
Jeg er så heldig at have keramiker Elisa Helland-Hansen til vejleder her på mit 2. år i stipendiatet. Nu med aflagt besøg i hendes fantastiske hjem og værksted i Rosendal.
