Alenstaven

I Maihaugens samlinger finnes alenstaver i mange materialer og fasonger. De flotteste stavene er tydelig lagd for å vare. Det gir perspektiv å tenke på at mens dagens tommestokk ble laget først i 1883, er alenstaven i sine mange varianter minst tusen år. Og selv om alenmålene er innbakt i mange av tingene vi omgir oss med den dag i dag, er alenmålet og alenstaven likevel nesten glemt.

De gamle målene tar utgangspunkt i verktøy vi aldri legger igjen hjemme: armen, foten, hånda, fingrene. Det er praktisk og sikrer gode forhold mellom brukstingene og kroppen. En alen – alin eller ǫln på norrønt – tar utgangspunkt i albuen og beskriver underarmsmålet. Gjennom århundrene ble en alen lengre og lengre, den lengste, som vi kaller dansk-norsk alen i dag, er 62,8 cm. Likevel står de dimensjonert i forhold til hverandre, noe som gjør det nærliggende å anta at de ble brukt overlappende. Antagelig var de innarbeidet i forskjellige håndverk, som skalaer ga de matrisen for formspråkene.

Fra vår tid er det lett å tolke alenmålene som upresise og variable, men det er viktig å huske på at de i sin tid var standardiseringer for å normere handel og håndverksfag. Vi har lovkilder fra 1200-tallet som definerer alen (Steines, Nordisk kultur, 1936, s. 125). Korrekte alen ble hengt opp eller risset inn på sentrale steder, så folk kunne kopiere og kontrollere sine egne alenmål.

Fra én alen er det lett å dele inn presise enheter så lenge man kjenner matematikken bak skalaene. Som Jon Bojer Godal viser oss, var hoderegningen sentral i håndverksutøvelsen i gammel tid (Godal, Å rekne brøk med han Tykje, 2016). Inndelingen av alenstaven i 24ʺ vitner om 12-tallsystemets sterke stilling før det metriske systemet sementerte desimalene. Med tallet tolv kan vi bruke både 2-deling og 3-deling for å lage kombinasjoner, og dermed få flere brøker tilgjengelig. Denne inndelingen finner vi igjen i hendene våre; fire fingre med tre ledd på hver hånd – med tomlene fri til å peke og forenkle regningen. Vi finner den også igjen i klokka, i kalenderen og rytmisk i mange typer folkemusikk.
I anledning Norsk håndverksinstitutts 30-årsjubileum i 2017 ble det laget alenstaver gravert inn med fire historisk viktige måleskalaer her til lands. Et nytt opplag av alenstavene ble produsert høsten 2021. Med stavene ønsker vi å formidle kunnskap om de ulike alenmålene og regningen de muliggjør, og på samme tid tilby et brukbart verktøy for håndverkere. Vårt mål er at brukerne ved å måle gamle gjenstander med de «riktige» skalaene, avdekker flere av de tradisjonelle håndverksfagenes matriser.

Alenstavene til Norsk håndverksinstitutt er produsert i bjørk, har inngravert fire historisk viktige måleskalaer for lengde i Norge; lovalen, båtalen, dansk-norsk alen og meter. Stavene er en tomme brede, en halv tomme tykke, og de fire sidene er markert med de sentrale målene innenfor sine skalaer. Det følger også med en liten trykksak med litt informasjon om bakgrunn og bruk.

Ønsker du din egen alenstav?

Pris Kr 400,- + frakt

Bestilling, send e-post til post@handverksinstituttet.no