Trugemaking

Av: Eivind Falk

I Norge har truger vært viktige både for jegere og skogsarbeidere. Det finnes til og med helleristninger av truger. Kunnskapen om å lage truger har gått i arv fra generasjon til generasjon. I dag har de tradisjonelle trugene veket plass for moderne og industriproduserte truger, og det er ikke lenger mange som kan lage truger.

 I forbindelse med prosjektet Flettverk I skogfinske områder, som Norsk håndverksinstitutt gjennomfører sammen med Norsk Skogfinsk Museum og Skogmuseet, har vi gjennomført et opplærings og dokumentasjonsprosjekt i Leirfjorden på Helgeland, der vi ønsket å dokumentere Hans Labertus Løvmos kunnskap om å lage truger. Løvmo er opprinnelig fra Østerdalen, men er i dag bosatt på Helgelandkysten, der han har fortsatt å lage truger i sin tradisjon.

I skogen på emnejakt: (fv) Lars Levin, Silja Levin, Hans Labertus Løvmo

2-4 november reiste vi derfor til Leirfjorden på Helgeland for å dokumentere trugemakeren Hans Labertus Løvmo. I prosjektet deltok de to kurvmakerne Lars og Silja Levin, som begge har lang erfaring med flettverk, og gode forutsetninger for å ta til seg kunnskapen. Silje Ensby deltok som dokumentator med ansvar for å feste det hele på film.

 

Hans Labertus Løvmo lærte å lage truger av sin bestefar, som igjen hadde lært det av sin bestefar. Løvmo hadde også lært av sin far, som igjen hadde lært av sin bestefar. Rammene til trugene er tradisjonelt laget av gran, eller eventuelt einer som var regnet som det aller gjeveste. Flettverket i trugene er laget av vidje. Film og en prosjektrapport om dette dokumentasjonsprosjektet er forventet å foreligge i begynnelsen av 2019.

 

Tradisjonsbærer Hans Labertus Løvmo bøyer til rammen av granvirke.

 

Deltagerne i prosjektet (FV) dokumentator og prosjektansvarlig Eivind Falk, filmdokumentator Silje Ensby, kurmaker Lars Levin, kurvmaker Silja Levin, og tradisjonsbærer Hans Labertus Løvmo poserer med truger.