Smijern i middelalderen

Ornament smidd med stempelteknikk, Magnus Vartdal, NDR.

Prosjektet er initiert og ledet av Torill Thømt, tidligere leder ved Hallingdal museum og Valdresmusea. Hun skrev magistergradsavhandling om smijernsbeslag på middelalderkirker i Sogn og Valdres i 1978, og kom senest ut med boka Smijernsbeslag fra norske middelalderkirker høsten 2022. Prosjektet er basert på hennes tidligere arbeid, og hensikten har vært å lære mer om kirkebeslagene gjennom tverrfaglig samarbeid.
 
Smijernsarbeidene har lenge vært en oversett del av middelalderkirkenes arkitektur og funksjon, og prosjektet har forsøkt å finne ny kunnskap om dette: Hadde de omfattende smijernsarbeidene en spesiell betydning som del av kirkebygget? Hvem bestilte beslagene, og hvem bestemte hva slags beslag som skulle lages? Hvem laget beslagene? Hvorfor ble det laget store og omfattende beslag? Ble beslagene laget spesielt for hver kirke, eller ble de produsert sentralt og eksportert? Ble noen beslag importert fra andre land? Hvor hentet de jernet fra? Hva kan vi finne ut om metodene som ble brukt i smiingen? Og hvem kan eventuelt reparere eller kopiere beslagene på riktig vis? Gjennom prosjektet har man gjennom et samarbeid med smeder, arkeologer, kunsthistorikere og institusjoner for kulturhistorisk og teknisk analyse av beslagene og jernet forsøkt å finne svar på dette. Tidligere og framtidige artikler, rapporter og dybdeinformasjon fra prosjektet er lagt ut på denne samlesiden for prosjektet.

Avslutningsseminaret på Maihaugen 12. og 13. mars hadde fokus på smijernsbeslagene i norske middelalderkirker, der første del av første dag hadde fokus på portalenes, dørenes og smijernets betydning i sammenheng, mens siste del av dagen ble brukt til gjennomgang av mer de mer tekniske sidene av prosjektet, herunder gjennomgang av metallurgiske analyser av beslag, tanker om restaurering, istandsetting og kopiering av beslag, og en introduksjon til det praktiske smiarbeidet som skulle skje i Håndverkskvartalet på Maihaugen på dag 2.

Prosjektleder Torill Thømt innledet seminaret med en orientering om bakgrunnen for prosjektet og for temaene som ble tatt opp.

Margrethe C Stang (førsteamanuensis, NTNU) snakket, med bakgrunn i middelalderske testamenter, om oppdragsgiveren i kirkerommet. Hvor finner vi sporene av ham eller henne. Det var vanlig for velstående å gi kirkekunst i gave, med betingelser som jevnlig forbønn, sjelemesser, vokslys og offer. Vanlige gaver var kors, skaut til å svøpe Herrens legeme, utstyr til alter, gravminner, jordegods, husdyr, glassmalerier og andre malerier.

Margrete Syrstad Andås (førsteamanuensis, NTNU) snakket om portalen som teologisk-retorisk rom og sannhetens garanti. Hvordan etableres døras symbolikk? Kirkedøra er åsted for ritualer og handlinger knyttet til kirkeårets gang, og i eldre Gulatingslov, Bjarkøyretten og Frostatingsloven er det beskrevet handlinger som edsavleggelse, ættleiing og kirkeasyl. Kirkens dør, beslag og portal har hatt en bred betydning for kirkens ritualer og for rettsvesenet i middelalderens Norge.

Engasjert og kunnskapsrikt publikum.

Jane Geddes (professor emerita, University of Aberdeen) så på gangjernene fra Ulvik-døra, og likheter mellom disse og engelske gangjern fra andre halvdel av 1200-tallet og senere. Gangjernene har inspirasjon fra gullsmedmiljøet i Frankrike. Der de engelske og franske gangjernene har rosetter, bladformer, profiler som er tilvirket med stempelteknikk, er gangjernene i Ulvik tilvirket uten stempelmal, men gjenskapt med et enkelt slagverktøy.

Gunnar Nordanskog (historisk arkeolog, tidligere antikvarie ved Lindköping stift og Östergötlands länsstyrelse) snakket om ikonografi og mulige tolkninger av motiver på svenske kirkedører som kan oppfattes som førkristne, og så dette opp mot motivet av Sigurd Fåvnesbane i norske kirker.

Smijernsarbeider på Fiskerkapellet.

Kåre Hosar (tidligere konservator på Maihaugen) ledet en vandring til Garmokirken og Fiskerkapellet på Maihaugen, og ga et godt innblikk i disse byggenes historie – før og etter at de havnet på museum. Begge byggene har dessuten interessante smijernsbeslag som er verdt en diskusjon. 

Omvisning i Fiskerkapellet med Kåre Hosar.

Ida Westermann (professor, NTNU) orienterte om de endelige resultatene av de metallurgiske undersøkelsene som er gjort i prosjektet. Det ble i prosjektets startfase, med Riksantikvarens velsignelse, hentet ut små fysiske prøver av beslagene i Urnes, Borgund, Høre, Uvdal, Nore og Heddal stavkirker, samt Hem middelalderkirke. Det ble i tillegg gjort ikke-intrusive scanninger XRF-analyser) av beslag på Kulturhistorisk museum i Oslo og Historisk museum i Bergen. Studentene Bo Skarland Schønberg og Sondre Nilsen skrev bacheloroppgaven Kjemisk analyse av smijernsbeslag fra norske middelalderkirker (2024) basert på dette materialet, og denne artikkelen av Torill Thømt gir et overblikk over resultatene.

Jens Strassegger (smed og restaureringstekniker, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, NDR) gjorde noen refleksjoner om restaurering sett fra smedens ståsted. Hva er god restaureringspraksis, med noen generelle prinsipper (dokumentasjon, respekt for objektets egenverdi, vurdering av egen kompetanse – prosessuelt, materielt og estetisk)? Skånsomhet og reversibilitet. Hvilken type objekt (unikt i seg selv, eller «vanlig», men del av en verdifull kontekst)? Er det gjort endringer tidligere? Hvem er oppdragsgiver, hva er dennes ønsker og behov, kunnskap og oppfatning?

Fredrik Tydén (billedhugger, Danmark) er vinner av konkurransen om utforming av nye dører til vestfronten på Nidarosdomen, og ga en innføring i konseptet som ligger til grunn for utforming av de nye dørene, der smijernsarbeider vil stå helt sentralt.

Steven Carpenter (arkeolog, kunsthistoriker og smed) avsluttet dag en med en introduksjon til det praktiske smedarbeidet som skulle være i fokus på seminarets andre dag. Han tok utgangspunkt i en sammenligning av likheter og ulikheter i  middelaldersmedens tilnærming og dagens smedpraksis. Videre så han på arbeidsforhold og hvordan tilgjengelighet på materiale påvirket beslagenes design og smedens teknikk. I Norge var smijernsarbeidet i en tidlig fase preget av innovasjon, levende symmetri og variasjon i materialbruk. Etter hvert utviklet det seg til mer standardiserte, kontinentale teknikker. 

Seminarets andre dag foregikk i sin helhet i Gaukstadsmia og Olsensmia i Håndverkskvartalet på Maihaugen. Gjennom dagen gjennomførte smedene Steven Carpenter, Johannes Barstad, Jens Strassegger (NDR), Magnus Vartdal (NDR) og Lennart Hoffman demonstrasjoner i ulike teknikker i middelaldersmiing.

Steven Carpenter og Johannes Barstad demonstrerte smiing av drakehoder, en teknikk de jobbet med å forstå og tilegne seg gjennom prosjektet med å kopiere beslagene fra Botnedalsdøra.

Drakehoder smidd av Steven Carpenter og Johannes Barstad.

Jens Strassegger og Magnus Vartdal demonstrerte smiing av detaljer med stempler (stempelteknikk), og hvordan ulike deler settes sammen til et ornament. Metoden innebærer å bruke ferdige stempler (negativer) til å slå inn detaljer og former inn i smijernet.

Stempel.

Magnus Vartdal smir ornament.

Magnus Vartdal smir ornament.

Magnus Vartdal smir ornament.

Lennart Hoffmann demonstrerte essesveising, som er den eldste måten å sammenføye deler av smijern og stål. Metoden innebærer at delene varmes opp til 1000-1200 grader i ei esse, og tilføres sand eller boraks for å gjøre slagget lettflytende før delene legges i en overlappende fuge og hamres sammen (sveising).

Lennart Hoffmann demonstrerer essesveising.

Den siste delen av dagen var det anledning for deltakere i seminaret å prøve teknikkene under veiledning. Prosjektets ønske og mål er at denne introduksjonen inspirerer deltakerne til å sette seg inn i eldre smiteknikker.