Kveik – ølbrygging på utrydningstruet gjærsopp
Av: Kjetil Storeheier NorheimKveik er en robust gjærsopp som i minst tusen år har vært brukt til brygging av øl i Norge, med et kjerneområde på Vestlandet. Det tåler å brygges på 39 grader, og ølet kan være ferdig på så lite som 48 timer. Kveik gir et øl med tropiske fruktsmaker og høyt alkoholinnhold, og øl brygget på kveik har de senere årene høstet stor anerkjennelse blant ølkjennere i hele verden.
Bruken av kveik til ølbrygging har vært omfattende på Vestlandet, men nå er det få igjen som brygger med kveik på gamlemåten. Dette ønsket Vestnorsk kulturakademi å gjøre noe med. I kveikprosjektet, som Norsk håndverksinstitutt har vært en del av siden oppstarten i 2019, er det satt flere mål:
- En redningsaksjon for gamle, unike kveikkulturer rundt på gårder på Vestlandet. Rester av gamle kulturer kan finnes i bryggeutstyr som ikke har vært brukt på lenge, og vekkes til live igjen. De ulike kveikkulturene skal samles i en kveikbank ved Vestnorsk kulturakademi på Voss – og selvfølgelig kunne brukes til brygging.
- Kartlegge tradisjonsbærere og bryggemetoder i kveik-regionen, definert som Voss, Hardanger, Sogn og Sunnmøre
- Jobbe med å øke bruken av kveik i lokal, tradisjonell ølbrygging på Vestlandet gjennom praktisk overføring av kunnskap fra tradisjonsbærere til nye ølbryggere, og dermed sikre den gamle bryggekunnskapen for framtida. Bryggemetodene varierer fra distrikt til distrikt, så kursene vil alltid legges opp med lokale tradisjonsbærere.
Det er en kjensgjerning at den tradisjonelle måten å brygge på er i ferd med å forsvinne. Kartleggingen som er gjort i prosjektet viste at svært mange av de som driver tradisjonsbrygging med kveik er eldre. Kunnskapen er dermed også sårbar.
Tradisjonell brygging av kveikøl starter med sanking av einer, koking av antiseptisk brakalåg/einerlåg og rengjøring av bryggeutstyr med denne, tilrettelegging og forberedelser til brygging, mesking (ca 4 timer), koking av vørter i vel fire timer og gjæring i 48 timer. Dette er lange prosesser som tar tid. I gamle dager lagde man også maltet (av bygg) selv, og da måtte kornet først tre dager i elva og tre dager i sekk med påfølgende tørking før man kunne begynne å brygge. Kveik-tradisjonen har stått sterkest på Vestlandet, med et kjerneområde fra Sunnmøre via Hornindal, Nordfjordeid, Sogn og Hardanger til Voss. Bryggemetoden varierer noe fra distrikt til distrikt, og det er disse lokale tradisjonene som står i fare for å forsvinne. Kartleggingen av tradisjonene i kjerneregionen danner utgangspunkt for lokalt tilpassede kurs i tradisjonsbrygging. Nord for Jostedalsbreen brygger de råøl. Råølet blir ikke kokt. Sør for Jostedalsbreen koker man ølet. Det er derfor stor forskjell på ølet som blir brygget nord og sør for breen.
Det første ordinære kurset i brygging med kveik for nye ølbryggere ble gjennomført i eldhuset på Dalegarden i Voss i november 2021, med ni deltakere og Sigmund Gjernes som tradisjonsbærer. I dette kurset var det Vossaøl som ble brygget. Utvikling av kurs for de ulike kveik-distriktene fortsetter videre.
Ut fra det prosjektet Norsk håndverksinstitutt er en del av, med tilrettelegging av kurs og dokumentasjon knyttet til dette, jobber Vestnorsk kulturakademi parallelt med å få brygging av øl med kveik listeført som eksempel på immateriell kulturarv på UNESCO sin Representative list