Løfte håndverket vår 2024 - Vern av tradisjonshåndverk

En rekke tradisjonshåndverk er sårbare og har behov for vern. Som verneverdige tradisjonshåndverk regnes fag som har få utøvere og som ivaretar tradisjonelle håndverkskunnskaper. Den røde tråden under seminaret var hvilke vernetiltak som virker og hvilke nye tiltak det er behov for.
 

Maihaugen og det levende håndverket
Audun Eckhoff, administrerende direktør i Stiftelsen Lillehammer museum, ønsket velkommen til Maihaugen. På Maihaugen er man glade for å kunne være vertskap for en rekke samlinger innenfor bygningsvern og håndverk. Eckhoff trakk fram håndverkets rolle på Maihaugen, en interesse for håndverk som går helt tilbake til museets grunnlegger Anders Sandvig. Maihaugen er en eneste stor levendegjøring av bygningstradisjon og tradisjonshåndverk, videreført gjennom stadig nye satsinger. 

Eckhoff nevnte også de lange linjer: Ved 100-årsjubileet for Lillehammer by i 1927 hadde Anders Sandvig samlet 40 verksteder som ble stilt ut i en egen bygning. Den bygningen eksisterer ikke lenger. Istedenfor De gamle verksteder har man etablert Håndverkskvartalet, som viser ulike håndverksfag og verksteder i byområdet på Maihaugen, der også Norsk håndverksinstitutt ligger. Håndverkskvartalet er fortsatt under utvikling og flere håndverk skal inn til by-jubileet i 2027. 

Eckhoff trakk også fram Unescos konvensjon for vern av den immaterielle kulturarven, som i fjor hadde 20-års jubileum. Vern av immateriell kulturarv handler også om jordnære aspekter ved det å etablere seg som tradisjonshåndverker i dag, og om rekruttering til de verneverdige fagene.

Å verne tradisjonshåndverk - erfaringer og forslag
Einar Stamnes, spesialrådgiver ved Norsk håndverksinstitutt, ønsket velkommen til vårens Løfte håndverket, den 30. i rekken. Vi fikk sett noen eksempler på ulike steder og temaer for tidligere Løfte håndverket. Han gikk så gjennom dagens program og tema. 

Flere utøvende håndverkere og andre som jobber med håndverk var invitert til å presentere konkrete eksempler fra sin arbeidshverdag og diskutere mulige konkrete tiltak. 

Å verne den handlingsbårne kunnskapen
Eivind Falk, instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt, innledet delen om vern av tradisjonshåndverk-erfaringer og forslag og var ordstyrer videre i seminaret.

Instituttet benytter begrepet handlingsbåren kunnskap for å beskrive hvordan håndverkskunnskapen ligger i utøvelsen og hvordan håndverket best føres videre. 

Falk viste så til UNESCOs konvensjon og om hvordan immateriell kulturarv som praksis blir overført fra generasjon til generasjon. Han nevnte så en lett omskrivning av et vestafrikansk ordtak: en håndverker er som et brennende bibliotek, det er viktig å sikre overføringer av kunnskap mellom generasjoner. 

Han ga så en introduksjon til Norsk håndverksinstitutts arbeid:
Håndverksregisteret: Det nasjonale registeret over håndverkere ble etablert i 1987 og er en oversikt over utøvere innen tradisjonelle fag og teknikker. En ny digital løsning er tilgjengelig og gjør det enkelt å melde seg inn.

Sekretariatet for små og verneverdige håndverksfag (SSV) jobber spesielt med de verneverdige fagene som er utgangspunkt for vårens tema. 

Med pilotprosjektet Ungt tradisjonshåndverk styrkes rekrutteringen til tradisjonelle håndverksfag. 

Gjennom stipendiatordningen for håndverkere videreføres håndverkskunnskap på et høyt utøvende nivå.

Videre jobber Håndverksinstituttet med mangfoldige dokumentasjons- og opplæringsprosjekter, rundt 30 prosjekter årlig innen ulike fagområder.

Håndverksinstituttet ble akkreditert av UNESCO som rådgivende organisasjon i 2009 og har lang erfaring i arbeidet med immateriell, levende kulturarv.

Gjennom arbeidet med Løfte håndverket løfter vi aktuelle tema innen håndverk på våre to årlige samlinger.

Les mer om instituttets mangfoldige arbeid på våre nettsider https://handverksinstituttet.no/og abonner gjerne på vårt nyhetsbrev, påmelding nederst på vår hjemmeside. 

De sårbare håndverksfagene
Inger Smedsrud, rådgiver og leder for Sekretariatet for små og verneverdige fag (SSV), holdt et innlegg om erfaringer og forslag knyttet til de verneverdige tradisjonshåndverksfagene.

De 40 fagene har ulike utfordringer. 50 prosent av fagene har veldig få yrkesaktive, lærlinger og avlagte svenneprøver. Dette gjelder for eksempel gjørtler, forgyller, tredreier og buntmaker.

Noen fag ivaretas på museum eller andre offentlig finansierte organisasjoner (eksempelvis repslager og trebåtbygger ved Hardanger Fartøyvernsenter og fag ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, samt flere tekstilfag ved teatre). 

Men generelt er oppdrag selve grunnlaget for videreføring av kommersielle bedrifter. 

Smedsrud presenterte noen mulige vernetiltak:

• Økte tilskudd. Lærlingtilskuddet sakker akterut i den generelle prisstigningen. Da hun begynte å arbeide med de minste håndverksfagene, var tilskuddet tre ganger større enn for ordinære lærefag.

• Koordinere oppdrag. Her kan det offentlige spille en rolle, sammen med stiftelser m.m. Kirkeløftet og andre offentlige satsinger har potensiale. Kulturminnefondet har skapt oppdrag og marked innen bygningsvern, det samme har Forbundet KYSTENs prosjekter om bygging og bruk av tradisjonsbåter gjort for trebåtbyggere.
• Skape felles fagmiljøer.
• La fagene forbli i fagopplæringen (på tross av få lærlinger).
• Utviklingsmidler til mikrobedrifter.
• Mentoropplegg for unge i etableringsfasen og målretta opplæringstiltak.

Håndverker og gründer
Ingrid Kristine Lund, keramiker med base i Åsgårdstrand og prosjektleder ved Museene i Akershus, fortalte om erfaringer fra arbeidet med pilotprosjektet Gründerworkshop. MiA har nå fått støtte for 3 nye år og håper på å få til en permanent ordning.

Lund kommenterte at de aller fleste må starte for seg selv og være både håndverker og gründer innen disse fagene. Det er lite entreprenørskap i utdanninga, det bør inn. Noe mer i bedrift, men ujevnt. Ønsket er å fjerne litt av mystikken, gi nødvendige verktøy og ruste håndverkerne til å ta gode valg og definere sine mål.

Lund siterte guru innen administrasjon og ledelse, Peter Drucker: «Det meste man hører om entreprenørskap er feil. Det er ikke magisk, det er ikke mystisk og det har ingenting med genetikk å gjøre. Det er et fag og som alle andre fag kan det læres.» 

Handverkslagets erfaringer
Elisabeth Bøhler, knipler og styremedlem i Handverkslaget, holdt et innlegg på vegne av Handverkslaget, forening for tradisjonshandverk. Foreningens tradisjonshåndverkere omfatter både håndverkere som lever av faget sitt og dem som ikke gjør det.

Det er 3 stikkord for å verne fagene: rekruttere, sikre kompetanse og å kunne leve av det.

Ved rekruttering er det viktig å informere om tradisjonshåndverk, både i skoler, i yrkessammenheng og i andre fora. For å kunne rekruttere til tradisjonelt handverk må det eksistere både utdanningsmuligheter og muligheter for å leve av faget.

Når det gjelder sikring av kompetanse er det ofte få utøvere i smale fag, og overføring av deres spesialkompetanse til kommende generasjoners utøvere er kritisk viktig. Å ta inn lærling er dyrt, og det er spesielt økonomisk utfordrende for små mikrobedrifter. Det gjør at kompetente fagutøvere ofte vegrer seg for å ta inn lærlinger. Det er behov for øremerkede midler nettopp for å ivareta bevaring av denne spesialkompetansen innenfor små bedrifter.

For å leve av faget er det viktig med nok oppdrag. Det er for få oppdrag innen spesialfeltet og de små fagene. Det må sørges for at f.eks. Kirkeløftet gir oppdrag til mikrobedriftene i de små fagene. Det foreslås ulike tiltak: enklere anbudsprosesser, mindre oppdrag med enklere administrasjon, tilsagn for spesielt truede fagfelt der den enkelte utøver (ikke bedriften, men fagpersonen som sitter på spesialkompetansen) kan få tilsagn over flere år med en forenklet søkeprosess.

Men, flere fag og teknikker er for små til å kunne leve av. Bøhler nevnte sitt spesialfelt; knipling, der kjøperens betalingsvillighet er for lav.  Utdanning eksisterer ikke (i Norge), og fordypning i faget er vanskelig å oppnå.  Her vernes fagfeltet kun gjennom kursvirksomhet i frivillige organisasjoner, ingen offentlig styrt plan for bevaring.

De rødlista teknikkene - frivillighetens rolle
Solveig T. Grinder, seniorrådgiver, Norges Husflidslag fortalte om arbeidet med Rødlista over truete håndverksteknikker. Rødlista er et prosjekt for å samle inn og dokumentere truede håndverksteknikker.

Dette fungerer: det er praktisk rettet og forankret i de ulike lokallagene. Norges Husflidslag driver også med svært mange kurs; hele 3089 kurs i 2023! Dette er også en metode som man ser fungerer og som viser det viktige bidraget fra frivilligheten.

Forslag til nye tiltak er flere fagskoletilbud, satsing på landslinjer, bedre rådgiving i grunnskolen og bedre tilrettelagte utdanningsløp for voksne.

Hvordan rekruttere?
Anne Cecilie Offergaard, gipsmaker ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, snakket om erfaringene fra gipsmakerfaget. Offergaard er også leder i Norsk Gipsmakerforening. Det er kun 13 praktiserende gipsmakere per i dag og bare småbedrifter, så det er viktig å ha en arena for å treffes. Foreningen fungerer som et kontaktnett for medlemmene, der de får faglig påfyll og deler erfaringer med hverandre.
 Det er krevende med lærling i faget. Markedet er ustabilt og sårbart, med størst behov i Oslo. Siden man er små, har man opprettet et lærlingsamarbeid innen gipsmakerfaget.  NDR fungerer som moderbedrift og så kan lærlingene praktisere i de andre bedriftene når de har interessante oppgaver. Problemet er kostnader med bolig to steder. Det handler også om å finne den rette, om å få noen som har, som Jon Godal sier, «rørsla i kroppen» og som kan føre faget videre.
For å få til rekruttering til fagene, må man jobbe for at statusen til håndverksutdanning heves og at man satser på faglæreren i skolen. Hvor ble det av snekkeren som var sløydlærer?

En håndbokbinders erfaringer
Lisa Bøthun, innehaver av Bøthuns Bokverksted, fortalte om en håndbokbinders erfaringer.

Hun begynte med å trekke linjene tilbake: tradisjonen med innbinding av bøker går langt tilbake, så «faget har stamina».

Fagsamlinger og samarbeid er viktig: det bygger nettverk, gir faglig påfyll og bidrar til å holde gløden oppe. Faget går naturlig nok over landegrenser: Nordic Bookbinding Society

ble dannet i 2022. Bøthun har selv bl.a. utdanning i bokbinderi fra Leksands folkhögskola. Leksand-miljøet har vært sentralt i å skape muligheter for rekruttering innen faget. Hun nevnte Sesam-projektet i Sverige 1996-98 som et vellykket tiltak hvor flere bokbindere fikk ansettelse ved museum, bibliotek og arkiv.

Det er også viktig med økt kontakt mellom håndverkere og andre fagfolk som konservatorer: bedre kontakten og bygge ned skillene.  Les mer om kompetansehevingskurset håndbokbinding/konservering. 

Det er viktig at det offentlige bruker tjenestene. Det er behov for oppdrag både innen istandsetting og nyere prosjekter, her trakk hun fram lesebrett ved Munchmuseet. Viktig å spre ordet om faget: ikke forespeile noen gullgruve, men det går an å leve av det. 

 Lisa har vært i bransjen i 20 år, hun satser på mange år til og søker nå etter en lærling, som kanskje på sikt vil bli deleier i bokverkstedet i Tønsberg.
 

Håndverkskvartalet - skoing av hest og garving
I lunsjpausen ble det demonstrasjon av skoing av hest og garving i Håndverksvartalet i samarbeid med Maihaugen.

Hospitant i Ungt tradisjonshåndverk, Liv Olesen, demonstrerte tradisjonell garving. 

Museumsbøndene stilte opp med dølahesten Herman som ble skodd i et autentisk miljø i skostallen ved Gaukstadsmia. Hovslagerne Jo Kåre Bakke fra Vågå og Nikolai Refsahl fra Stange skodde.

Dølahesten Herman ble skodd i et autentisk miljø: skostallen ved Gaukstadsmia. Hovslagerne Jo Kåre Bakke fra Vågå og Nikolai Refsahl fra Stange skodde.

Vern av tradisjonshåndverk. Gruppearbeid
Etter lunsj ble deltakerne på seminaret delt i 6 grupper. Gruppene skulle i løpet av en times tid diskutere følgende spørsmål:

1. Hvilke vernetiltak virker?
2. Hvilke nye tiltak er det behov for?
3. Hva bør løftes i fellesskap. Hvordan følge dette opp?

Oppsummering av svarene fra gruppearbeidene:

1. Hvilke vernetiltak virker?
Lærlingtilskudd og andre tilskudd. Krav om lærling i anbud.
Må kunne leve av håndverket: Oppdrag er viktig grunnlag for et marked å leve av.
Håndverksformidling og -opplæring til barn og unge i grunnskolen.
Kurs i regi av frivillige lag og organisasjoner, onlinekurs.
Ordninger som Rødlista, Bunadsopplæringa, Ung Husflid.
Fagskolenes tilbud.
Bygningsvernsentrenes rolle.
At fagene er en del av fagopplæringen. 
Ha gode opplæringskontor i hele landet.
Organisering og samarbeid: gipsmakere, treskjærere, smeder m.m. Stå samlet med én stemme.
Bygge opp faglige nettverk.
Mulighet for fordypning. Stipendiatordningen ved Norsk håndverksinstitutt.
Museer som arena for vern, formidling og videreføring.  Prosjektet Ungt tradisjonshåndverk.

2. Hvilke nye tiltak er det behov for?
Det offentlige må ta større ansvar. Legge føringer. Oppdrag er grunnlaget. Staten støtter matproduksjon – samme bør gjøres med håndverksfagene fordi det gir så mye tilbake.

Se hele kjeden av håndverksopplæring i sammenheng, markedsføring/promotering, fra sløyden i skolen til fordypning som stipendiat.

Noen fag er kanskje for små for ordinært marked. Her kan museene spille en større rolle, i tillegg til frivillighetens arbeid.
Formidling til barn og unge. Kulturskolen på banen? 

Rekruttering - mer kontakt med rådgivere og faglærere. Mulighetene innen fagene må gjøres kjent (at fagene finnes og at det er en fremtid i faget) - rådgivere kan være sentrale her.

Må tilrettelegges for håndverkere som faglærere i håndverk i grunnskolen. 

Etableringsstøtte/ støtte i startfase, bedre rammene for nyetablering. Lånekasse/kunstnerstipend. Statslønn til nyutdannede f.eks. i 1 år.

Forholdene for lærebedriftene bør blir bedre – tilskuddene må økes, både til bedriften og lærlingen. Økt læretid.

Mer generasjonsoverføring av kunnskapen. Pensjonister kan kobles mot yngre, mentorordning? Kunnskapsdeling til etter- og videreutdanning, modell mester og svenn.

Få opp stoltheten, gjør håndverkerne til forbilder. Faglige fyrtårn.

Den eneste dokumentasjonen vi har i dag er svennebrev. Viktig å få flere dyktige folk til å avlegge fagprøven. Må ha en ordning som kan dokumentere erfaring. 

Riksantikvaren bør initiere samarbeid med tradisjonshåndverkere, kunstnere og andre fagfolk, må tenke samlæring, håndverket må videreutvikles. Økt kommunikasjon og samarbeid - jobbe mot samme mål.

Også vise fram innovasjon og utvikling innen tradisjonshåndverksfagene.

Flere øvingsarenaer. Verksteder og vevstuer. Behov for finansiering. Kulturskolene spille en rolle? Lage lokale makerspaces? Også bruke nye teknologier som KI og 3D-print. 

Brukermanual for bestillerkompetanse, enklere anbudsprosesser. Koordinere de små håndverksfagene i Kirkeløftet. Norsk håndverksinstitutt en rolle her? Arrangere kurs? Registrere flere håndverkere i Håndverksregisteret.

3. Hva bør løftes i fellesskap. Hvordan følge dette opp?
Økt lærlingstøtte.

Økte hjemler for etableringsstipend og kunstnerstipend for håndverkere.

Løfte sentrale spørsmål, i felleskap. Mer samarbeid. Tverrfaglige samlinger. 

Jobbe videre med å bygge nettverk og foreninger for samarbeid og erfaringsutveksling. Inkl. nordiske samarbeid.

Økt synlighet. Bl.a. felles samlinger for å vise og løfte fram håndverk jfr. Dyrsku´n i Seljord. Fremme det gode håndverket. Her kan bl.a.  friluftsmuseene være en god arena. 

Være til stede sammen på større utdanningsmesser. Øke kontakt med rådgivere i skolen, få fram mulighetene. Jobbe sammen med å vekke håndverksinteresse tidlig.
#tiden det tar. Få fram, dokumentere og vise prosessene. Filme/dokumentere flere teknikker.

Under plenumsdiskusjonen ble det også mulighet til å løfte fram andre aktuelle saker. Situasjonen for smedfaget og utdanningen ved Odda ble Løftet fram av lærer Michal Wunderlich ved Odda videregående skole. 

Neste samling i Løfte håndverket
November 2024 arrangeres neste samling. Mer informasjon om tema og sted kommer på våre nettsider og via vårt nyhetsbrev.

Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev, påmelding nederst på vår webside.