Løfte håndverket høst 2023 - Håndverk og utdanning

17. oktober var det på dagen 20 år siden UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt. Utdanning spiller en vesentlig rolle i forbindelse med vern og videreføring av håndverk og annen levende kulturarv. Noen av spørsmålene som ble diskutert var: Hva skal til for å få løftet utdanninga innen håndverk? Hvilke gode eksempler og satsinger finnes? Hva er de viktige problemstillingene framover?
Under høstens Løfte håndverket fikk vi flere eksempler fra håndverkssatsinger og hadde en felles debatt om viktige problemstillinger innen skole og utdanning.

Direktør for Stiftelsen Lillehammer museum Audun Eckhoff åpnet samlingen. Han nevnte betydningen håndverket har for Maihaugen og at det har vært arrangert flere samlinger knyttet til håndverk på Maihaugen de senere år. Eckhoff minnet om at håndverk og andre immaterielle praksiser må være gjenstand for kontinuerlig opplæring og praksis. Vi må ikke bli som folkeslaget som hele tiden slet med å vedlikeholde ilden, fordi de hadde glemt hvordan de skulle tenne den.
Eivind Falk, instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt, ønsket så velkommen og Einar Stamnes, spesialrådgiver ved Norsk håndverksinstitutt, gikk gjennom dagens program og tema. 

UNESCO-konvensjonen 20 år - veien videre
En rød tråd gjennom samlingen var sammenhengen mellom UNESCO-konvensjonen, videreføring av levende kulturarv og viktigheten av utdanning.

Hildegunn Bjørgen fra Kulturdirektoratet fortalte om UNESCO-konvensjonen av 2003 og direktoratets rolle. Utdanning og formidling vil være viktig i arbeidet framover. Bjørgen nevnte noen viktige stikkord for videre arbeid: Se synergier mellom konvensjoner som UNESCOs verdensarvsliste og mellom ulike former for kultur- og naturarv, bærekraft og FNs bærekraftsmål og den digitale utfordringen.

Bjørgen betonte viktigheten av et bredt samarbeid for å nå våre felles mål. Noen eksempler på felles arenaer er det brede arbeidet med videreføring av levende kulturarv og arbeidet med en kommende håndverksstrategi hos Riksantikvaren. 

Hun understreket også UNESCO som fredsprosjekt: 
Som det står i første ledd i begrunnelsen for etableringen av UNESCO 16. november 1945: Siden krig har sitt opphav i menneskesinnet, er det i menneskesinnet at forsvaret for fred må bygges opp.

Levende håndverk, levende kulturarv
Eivind Falk fortalte om Håndverksinstituttets arbeid med håndverk, levende kulturarv og den handlingsbårne kunnskapen.

Presentasjon: Introduksjon om instituttet og Løfte håndverket

Falk fortalte så videre om UNESCO-konvensjonen og de ulike former for levende kulturarv. Han snakket om de ulike sentrale begreper innen konvensjonen, som community. Det beste norske ordet for dette er kanskje felleskap; det fellesskapet som deler levende kulturarv, ofte på tvers av landegrenser.

Han minnet om at levende kulturarv og håndverk er i oss som mennesker, og at levende kulturarv ikke kjenner grenser, vi mennesker har føtter og ikke røtter. Dette igjen kan skape grunnlag for forståelse og dialog.

Falk siterte så en lett omskrivning av et Vestafrikansk ordtak: En gammel håndverker er som et brennende bibliotek. Det er viktig å videreføre denne kunnskapen før den forsvinner. Derfor er utdanning og formidling så viktig. Det er dette som er bakgrunnen for Norsk håndverksinstitutt sitt arbeid med videreføring av den handlingsbårne kunnskapen til nye generasjoner av tradisjonshåndverkere.

Verdien av kunst og kultur i skolen
Marianne Farstad-Jensen fra Utdanningsdirektoratet snakket om den tydelige verdien av kunst og kultur i opplæringen og samspillet med det nye læreplanverket.  Kreative og skapende evner beriker samfunnet, blant annet ved at man lærer seg å løse problemer på nye måter. Skapende læringsprosesser er også en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling.

Med fagfornyelsen er flere fag blitt mer praktiske og utforskende. For å lykkes må vi sørge for reelle endringer – opplæringen må bli mer praktisk, variert og relevant. Farstad-Jensen understreket at bruk av estetiske læringsaktiviteter er relevant for alle fag, ikke bare de fagene vi kaller praktisk-estetiske. Det er et mål å ta ut potensialet i større grad.

Det nye læreplanverket bygger på et solid kunnskapsgrunnlag om elevenes læring: Elever som aktivt tar del i egen læring, som får være kreative, utforskende og skapende, lærer mer, poengterte Farstad-Jensen.

Hun avsluttet så med en god nyhet: ganske nylig kom beskjed om at det er bevilget 127 millioner kroner til utstyr for mer praktisk opplæring i skolen.

Presentasjon:  Presentasjon: Samspillet mellom kunst og kultur og LK20/LK20S

Tidlig innsats
Brita Rusten Åmot fra Norges Husflidslag fortalte om ulike initiativer for å få barn og unge tidlig introdusert til det praktiske håndverket. Hun fortalte om prosjektet Ung Husflid, som i sin tid startet opp på Maihaugen og som nå har vokst til å ha aktiviteter over hele landet. 

På Maihaugen fortsetter satsingen under navnet aktivitetsuke for barn. 
Se korte videoer med tidligere deltakere

Informasjonsdeling i nettverket
En viktig del av arbeidet med Løfte håndverket er å løfte sentrale temaer og å dele aktuell informasjon i nettverket. Under høstens samling fikk vi informasjon om en rekke satsinger.

Riksantikvarens håndverksstrategi

Jorid Martinsen fra Riksantikvaren informerte om arbeidet med Håndverksstrategien.

Presentasjon: Håndverksstrategien

Målet med strategiarbeidet er å gi eiere og forvaltere av freda og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy bedre tilgang på riktige håndverkere. Det er vanskelig å få tak i nok håndverkere, og gjennom strategiarbeidet skal man finne ut hva Riksantikvaren kan gjøre for å bedre situasjonen. 

Det er laget et rammeverk med forslag til hvilke problemstillinger det er viktigst å ta tak i, og dette vil man gjerne ha tilbakemelding på. Rammeverket for strategien er sendt ut på høring, med høringsfrist 5. januar.

Informasjon om høringen og rammeverket 

Fortidsminneforeningens satsing Håndlag
Lars Erik Haugen fra Fortidsminneforeningen fortalte om deres satsing på unge håndverkere. Med bakgrunn i prosjektet Kulturminner for alle startet prosjektet Håndlag opp i 2021. Målgruppa er unge tradisjonshåndverkere og målet er å skape en arena for overføring av kompetanse, blant annet gjennom kurs. Håndlag har en ressursgruppe bestående av håndverkere med spesialkunnskap innen tradisjonelle håndverksteknikker.

Presentasjon: Håndlag

Creo og tradisjonshåndverket
Creo- forbundet for kunst og kultur er en del av LO-familien og har tilrettelagt for nye medlemmer fra tradisjonshåndverket. Cathrine Nyheim fra Creo hadde stand under Løfte håndverket. 

Håndverksløftet, Gründerworkshop og Sløydskolen
Tuva Løkse fra Sparebankstiftelsen DNB fortalte om den store satsingen Håndverksløftet og ulike prosjekter og satsinger som har blitt støttet her.
Presentasjon: Håndverksløftet

Ingrid Kristine Lund, keramiker og prosjektleder ved Museene i Akershus (MiA), fortalte om den nye satsingen på gründerworkshop for unge håndverkere i tradisjonelle fag. Dette er en av satsingene som er støttet gjennom Håndverksløftet.  Fokus er på 30 fag innen de definerte verneverdige tradisjonshåndverksfagene (40 stk. per 2023).

Presentasjon: Gründer-workshop MiA

Helle Hundevadt, rektor på Hjerleid Handverksskole, fortalte om den nye satsingen og samarbeidsprosjektet Sløydskolen. Motivasjonen til å starte opp Sløydskolen er de nye læreplanene for kunst og håndverksfagene fra 2020. Der er det lagt større vekt på at elevene skal få utøve håndverk blant annet i trearbeid. Det tilbys kurs for lærere og målet er at dette skal bli et varig, nasjonalt tilbud. Dette prosjektet er også støttet av Sparebankstiftelsen DNB.

Presentasjon: Sløydskolen

Ikke glem faglæreren!
Som et oppspark til en paneldebatt om en mer praktisk skole, fikk vi et innlegg om viktigheten av å satse på faglæreren i skolen. Jan Kristian Vestjord er pedagogisk leder ved Bardufoss videregående skole. 

Hode og hender - hvordan få til en mer praktisk skole?
Vi hadde så en paneldebatt med mulighet for innspill fra salen. Spørsmålet var hvordan man kan få til en mer praktisk skole og hvilke gode eksempler som finnes. Ordstyrer var Einar Stamnes fra Håndverksinstituttet.

Debattantene var:
- Helle Hundevadt, rektor Hjerleid Handverksskole
- Tor Svarva, fagsjef NHO Handel og Service og leder i Faglig råd for håndverk, design og produktutvikling 
- Anton Nustad, tømrer og hospitant i prosjektet Ungt tradisjonshåndverk på Maihaugen
- Lars Erik Haugen, avdeling for Bygningsvern, Fortidsminneforeningen
- Jan Kristian Vestjord, Bardufoss Videregående skole

Under debatten snakket vi om viktigheten av rekruttering og det å bli tidlig introdusert til håndverket.  Det er viktig at det satses på faglærerne i skolen. Hospitant og tømrer Anton Nustad nevnte sin faglærer Jens Martin Holme som en viktig inspirator for at han valgte tradisjonshåndverket. Maihaugen og andre museer ble nevnt som en fin arena for å bli introdusert til håndverket og Sløydskolen som et godt initiativ for å øke kompetansen innen håndverk i skolen.
Det er viktig å få fram informasjonen om mulighetene til å velge tradisjonshåndverk, rådgivertjenesten vil være viktig her.  De verneverdige tradisjonshåndverksfagene er fag for framtida. Stikkord er kulturarv, holdbarhet, bærekraft og en mer sirkulær økonomi. Tradisjonshåndverk er levende kulturarv og et tettere samarbeid mellom kulturarv og utdanning ble også trukket fram.
Les artikkel om debatten på NHOs hjemmesider 

Omvisning i Byen og Håndverkskvartalet
Etter lunsj var det felles vandring i Byen på Maihaugen.
Avdelingsleder Kjell Marius Mathisen fortalte om Byen, verkstedene og Håndverkskvartalet. Birgit Sildnes fra Håndverksinstituttet informerte om prosjektet Ungt tradisjonshåndverk. Tømrer Anton Nustad og smed Lennart Hoffmann fortalte om sitt arbeid i hospitantperioden. Bl.a. har Hoffmann smidd kopier av økser fra middelalderen som nå brukes i restaureringen av Dagsgardsloftet på museet.
Håndverksmiljøer   

Mester eller Master? Håndverk på høyere nivå
I den siste bolken fikk vi presentert ulike veier til håndverksutdanning på høyere nivå.

Bachelorprogrammet Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU ble presentert av Thor-Aage K. Heiberg. Daniel Johansen supplerte innlegget med informasjon om de ulike læringsarenaene flere steder i landet. Se presentasjonen her.

Martin Huth Staubo fra Mesterbrevnemda fortalte om historien og den unike tilnærminga til Mesterbrevet. 

Jens Martin Holme fortalte om Fagskolen Innlandet og videreutdanningen Bygningsvern 1 og 2. 

Presentasjon: Fagskolen

Det er mange veier til håndverk på høyere nivå. Typisk for flere av eksemplene er fokuset på det praktiske og jobbrelaterte i utdanningen. 
Vår tilnærming på Norsk håndverksinstitutt er å bygge opp tilbud som i størst mulig grad er på håndverkets premisser. Det innebærer en praktisk og handlingsbåren tilnærming og mulighet til å fordype seg i håndverket. Avslutningsvis hadde Hilde Ekeberg ved Norsk håndverksinstitutt en samtale med tidligere stipendiat Leonardo Michelin- Salomon om erfaringene ved stipendiatordningen. 

Tiden ble dessverre for knapp til en grundig diskusjon om ulike veier til håndverk på høyere nivå. Vi kommer tilbake til denne og andre sentrale problemstillinger i senere samlinger!

Å gjøre og forstå
Et poeng å ta med fra en tettpakket dag om håndverk og utdanning er at en mer praktisk tilnærming til håndverket bør inn i alle nivåer av utdanning. Å jobbe med hender og hode i samspill er en velprøvd måte å tilegne seg handlingsbåren kunnskap på.
Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår. Xunci, konfusiansk filosof. Ca. 310ꟷ235 f.Kr.  

Neste samling i Løfte håndverket
Våren 2024 arrangeres neste samling. Mer informasjon om tema og sted kommer på våre nettsider  og via vårt nyhetsbrev.
Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev , påmelding nederst på vår webside.
 

Ressursgruppen for Løfte håndverket: