Løftet fram kirkeinventar og håndverk

Kirkeklang og kulturarv
Seminaret startet ved at Henning Andersen ringte inn til kirkekaffe. Vi hørte fire klokker fra Aurdal kirke i Valdres ringe. Andersen er opptatt av klangen, kunsten og håndverket og driver nettstedet kyrkjeklokker.no. 

Eivind Falk fra Norsk håndverksinstitutt ønsket velkommen og fortalte om bakgrunnen for seminaret: Arbeidet med rapporten om kirkeinventar som kartla status og behov, Rapporten finner du her   

Einar Stamnes fra Norsk håndverksinstitutt introduserte så dagens program.
 

Inger Smedsrud fra Norsk håndverksinstitutt håndverksteknikker og fag som er representert i kirkerommet.

Sårbart mangfold og behovet for oppdrag
Elisabeth Andersen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fortalte om det store mangfoldet i kirkeinventar. 
 

Inger Smedsrud fra Norsk håndverksinstitutt og Sekretariatet for små og verneverdige fag (SSV) fortalte om mangfoldet av håndverksteknikker som er representert i kirkerommet. Hun framhevet håndverkernes behov for oppdrag, som et framtidig grunnlag for fag og teknikker. 

Linda Veiby fra Riksantikvaren. 

Håndverksstrategi og nye prosjekter
Linda Veiby fra Riksantikvaren fortalte om den lange historien til norske kirkebygg, viktigheten av tradisjonshåndverket og den kommende brede satsinga på en nasjonal håndverksstrategi. Arbeidet med håndverksstrategi starter våren 2023. 

Randi Moskvil Letmolie fra KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, foredro om problemstillinger sett fra kirkelige virksomheters ståsted. Hun fortalte om eierskap og forvaltning av kirkebyggene og om arbeidet som er gjort med kartlegging av kirkeinventar og håndverk. Arbeidet har igjen resultert i nye satsinger på utsatte fag. 

Nytt nettsted lansert
Letmolie lanserte også et nytt nettsted for kirkeinventar under seminaret. KA har i samarbeid med NIKU, Riksantikvaren og Norsk håndverksinstitutt utarbeidet en egen nettside som hjelp for eiere og forvaltere av kirker. Besøk nettstedet https://kirkeinventar.org/ 

Vær synlig!
Marit Nordbotten fra KA fortalte om hvordan man kvalifiserer seg til oppdrag og hva man må forholde seg til. Hun framhevet blant annet at det er viktig for tradisjonshåndverkere å være synlige for at oppdragsgivere skal vite om dem. Det er viktig å bruke Doffin aktivt. 

I historiske omgivelser
Kristian Reinfjord fra Domkirkeodden fortalte om de historiske omgivelsene vi befant oss i og arbeidet som gjøres på Domkirkeodden med tanke på formidling, forskning og håndverksprosjekter.

Etter lunsj, der det ble tid til å mingle og diskutere, ble det presentert konkrete eksempler fra håndverket.

Et vindu mot problemer
Elisabeth Sinnerud ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider fortalte om arbeidet med blyglass. Innlegget var et vindu mot problemer som kan oppstå. 

Anbud og kompetanse
Hanne Bjørk fra Møbelverkstedet fortalte om møbelrestaurering og konkrete prosjekter. Hun framhevet særlig tre poenger:

• Offentlige anbudspapirer på offentlige oppdrag kan tidvis være utfordrende å forstå og omfattende å sette seg inn i. Her mener Bjørk det er muligheter for forbedring, gjennom tilpassing og presisering.
• Riksantikvarens krav til håndverkerne om å ha kompetanse om restaurering på høyskolenivå i arbeid med fredede bygg medfører at kirken har en særskilt forpliktelse til å være en arena for utøvelse av tradisjonshåndverk. 
• Det profesjonelle anbudsregimet er krevende å jobbe med og det er arbeidsomt å legge anbud. Men dette regimet er en garanti for at du faktisk kan bli spurt. -Jeg vil jo heller bli spurt og eventuelt få tilbakemelding på at jeg ikke har rette kompetanse eller er for dyr enn ikke å bli spurt, kommenterte Bjørk.

Eksemplet Vågåkirka
Treskjærer Kari Aasgaard i Kvåst & Kniv Bygdekunst og tømrer og lafter Edvin Espelund fra Stokk & Stein fortalte om arbeidet med prekestolen i Vågåkirka. De framhevet viktigheten av at oppdrag kan gjennomføres med lokal handverkskompetanse der dette finnes. En forutsetning har vært en god dialog med Riksantikvaren gjennom hele prosjektet. 

Lokal kalk til Mariakirken
Tore Granmo, murer og leder i Handverkslaget, fortalte fra restaureringsarbeidet i Mariakirken på Gran.  Her ble det brukt lokal, egenprodusert kalk fra Helgøya til å restaurere kirkerommet innvendig. Industriprodusert kalk er helt hvit, da må man brekke den med fargepulver for å få riktig fargetone. Det slipper man med naturkalk, da den har en naturlig brekt farge, med noe jordfarge i seg på grunn av innholdet av leire. Det er også viktig å brekke fargen ut fra hvor lyset treffer i rommet. 
Et annet poeng er temperatur: Mange av middelalderkirkene i stein trives i lave temperaturer, 10-12 grader, da er det mindre sjanse for kondens og saltutslag. 

Tårnur: Behovet for kompetanse, ressurser og nettverk 
Harald Ringstad illustrerte en generell problemstilling angående ressurser og kompetanse, med eksempel fra tårnuret i Lillestrøm kirke. Ringstad er avdelingsleder for bygg og anlegg i Lillestrøm kirkelige fellesråd.

Utfordringen for forvalter og eier er mangel på kompetanse og ressurser. En engasjert ressurs i kirka er viktig, slik som kirketjeneren. Det er viktig å inngå serviceavtale med fagfolk, med løpende vedlikehold og en framdriftsplan. Det er for få med kompetanse innen storurmakeri, det er viktig å sikre kompetansen på storur og tårnur for framtida.  Tårnurforvaltere i Norge bør også danne et eget nettverk, oppfordret Ringstad. 

Fornying med historisk forankring
Bjørg Hustad snakket i sitt innlegg om fornying av tekstiler i kirkerommet. Utgangspunktet er ønskene fra oppdragsgiver og en god dialog gjennom arbeidet. Det er viktig å ta hensyn til kirkens stilperiode, fargebruken, symbolikken og det estetiske uttrykket. Derfor bør man ta seg til å gjøre seg godt kjent med bygget. Hustad nevnte også viktigheten av å holde seg innenfor de liturgiske rammene, slik at man også bruker farger og symbolikk i samsvar med kirkeåret.

Gjørtlerfaget: Bestillerkompetanse, oppdrag og rekruttering
Gjørtler Totto Eide hadde eksempel på et typisk oppdrag. Han framhever særlig 3 sentrale punkter der skoen trykker:
Bestillerkompetanse, oppdrag (hvordan håndverkeren skal gå fram og hvilke muligheter finnes) og et sterkt behov for nyrekruttering til faget.