Løfte håndverket ‒ høsten 2026

Høstens samling hadde tema impulser til håndverk og fant sted i Bergen ‒ en by preget av handel og impulser fra fjern og nær, og med en handelshistorie som strekker seg over mer enn 1000 år. Den 24. september var vi samlet i det som var hjertet i kontakten med omverdenen: Bryggen. Under samlingen fikk vi mange eksempler på hvordan impulser preger håndverket, både i Bergen og andre steder. Arrangementet ble organisert i samarbeid med Bymuseet i Bergen.

Håndverkets impulser på Bryggen i Bergen

Åse Tveitnes, spesialrådgiver bygningsarv i Bymuseet i Bergen ønsket velkommen til Bryggens Museum og fortalte om museets ulike avdelinger og om satsingen på håndverk. 

Einar Stamnes og Eivind Falk fra Norsk håndverksinstitutt ønsket velkommen og gikk gjennom programmet.

Håndverkere har føtter, ikke røtter

Innlegget til Eivind Falk, Håndverkere har ikke røtter, men føtter handlet om hvordan håndverkstradisjoner er levende, og alltid har vandret, fordi håndverket er i mennesker. Han viste flere eksempler på dette, blant annet slik vi finner åttebladrosa både i Selbu, Palestina, Laos og i Sør-Amerika, eller eksempler på spretteteljing som finnes i Norge og Georgia. Han viste til at det ligger en kraft i immateriell kulturarv og tradisjonelt håndverk, fordi håndverket fremmer dialog, kreativitet og menneskelighet. Og fordi håndverket forener mennesker fremfor å skille oss, trengs det i vår tid kanskje mer enn noen gang.

Fra Hieropolis til Bryggen

Bernt-Håvard Øyen, direktør ved Stiftelsen Bryggen ønsket velkommen til Bryggen. Han fortalte om de historiske impulsene til håndverket, eksemplifisert ved de lange linjer fra Hierapolis til Bryggen. Fra Hierapolis i dagens Tyrkia finnes det en avbildning av et sagbruk så tidlig som 200‒300 e.Kr. Teknologien rundt oppgangssagen, som førte til overgang fra manuell saging til sagbruk og preget byggeskikk i hus og båter, spredte seg så langsomt videre. I Norge kom teknologien mye senere, rundt år 1500. Sagbrukene var vår første industrireisning og sagde bord ble en viktig eksportartikkel. Det var ikke bare tørrfisk som ble fraktet til Bergen og videre til eksport ‒ jekter fra områdene rundt kom til Bryggen fullastet med bord fra de mange sagbrukene.

En mangfoldig bygningsarv

Ida Pettersen, som er daglig leder i Fortidsminneforeningen avdeling Hordaland, fortalte om foreningens lange arbeid med en mangfoldig bygningsarv. Ett av de første store istandsettingsprosjektene i Fortidsminneforeningens Bergensavdeling var Håkonshallen, nå en del av Bymuseet. Håkonshallen har igjen trolig vært inspirasjon for Finnesloftet og Lydvaloftet på Voss.

I Bergen foregår det et istandsettingsprosjekt på Nonneseter, som har 900-årsjubileum. Det er behov for mer håndverkskunnskap om kalk og mur og Kirkebevaringsfondets satsing vil medføre større etterspørsel. Foreningen eier også Stranges stiftelse i Bergen, som et eksempel på klassisk bergensk institusjonsbygging, inspirert av middelalder-hospitalene. Avdelingen jobber nå også for en annet truet bygningstype: sjøhus og naust langs kysten.

En mangfoldig bygningsarv gir behov for en mangfoldig håndverkskompetanse, bare slik kan man bevare autentisiteten ved bygningene.

Knuter på vandring

Monika Ravnanger, tekstilhåndverker ved Osterøy Museum, fortalte om gamle tradisjoner med å veve flosstekstiler på oppstadvev. Hun trakk trådene helt tilbake til Mesopotamia, der det finnes avbildninger av slike plagg.

Under utgravninger av den gamle Borgundkaupangen på Sunnmøre ble det blant annet funnet et tekstil fra 1100-tallet med spesiell krøllete floss vevd inn. Tekstilet har blitt rekonstruert på oppstadvev. 

Varafeller (Av vare og fell) var en gammel handelsvare fra Island. På en slik fell blir de grove dekkhårene vevd inn i vevnaden med knuter. Regnet prellet av og den varmet godt. Her er det en video som viser veving av varafell på oppstadvev.

En annen viktig flossvev var båtryene. Nå er båtryer og varafeller utstilt på Jektefartsmuseet i Bodø. 

Oselvaren ‒ å verne en levende kulturarv 

Vidar Langeland og Stig Salbu Henneman fra Stiftinga Oselvarverkstaden fortalte om oselvaren, en båttype som er preget av flere impulser. Likheten med gamle båttyper som Halsnøybåten, og ikke minst småbåten fra Gokstadfunnet, er tydelig.

Men en endret bruk ‒ fra fiske og frakt til fritid ‒ har endret båtene. Det bygges stort sett mindre og smalere båter som er gode å ro og seile. Endret tilgang til materialer og verktøy har også formet båten.

Oselvarverkstaden er skrevet inn på UNESCOs liste over gode vernepraksiser, her sikres videreføring av bygging og bruk. Les mer på siden Safeguarding Practices.

Les også om stipendiatprosjektet til vår tidligere stipendiat, Berit Osmundsen: Bygging av en oselvaråttæring. 

Arkeologiske funn, håndverk og tekstile skatter

I lunsjpausen ble det tid til samtaler og mingling. Under samlingen ble det blant annet servert hardangerkling; tradisjonelle lefser fra Hardanger og bergenske skillingsboller.

Etter lunsj var det tid for omvisninger:

Museumspedagog Knut Høiaas fortalte om Bryggens historie og de arkeologiske funnene som er utstilt i Under jorden.

Samme uke var det også middelalderuke i Bergen. Årets tema: 750-årsfeiring for Magnus Lagabøtes bylov, passet godt med vårt tema. Håndverket var sentralt i Bergen helt fra opprettelsen, men i byloven fra 1276 finner vi den første håndverkslovgivningen i landet. Og håndverkernes tilstedeværelse finner vi igjen i mangfoldige gatenavn i dagens Bergen. 

Førstekonservator Sigrid Samset Mygland viste rundt i utstillingen om Ragna Breiviks vevnader som skildrer handlingen i den norske folkevisa om Åsmund Frægdagjeva: Forteljingar i tråd 

Et innblikk i stipendiatenes arbeid

Etter pausen ga Einar Stamnes en rask introduksjon til Håndverksinstituttets stipendiatordning.

Stipendiatene Peder Alme og Dina Harkmark Lie  fortalte om sitt arbeid.

Les mer om stipendiatordningen og følg stipendiatenes arbeid gjennom deres blogger.

Impulser i duodji

Andrea Klemetzen Domaas, fungerende daglig leder ved Mearrasiida, holdt så innlegget Impulser i duodji. Domaas begynte med å stille spørsmålet: ‒ Når vi ser på en samisk gjenstand, hvordan kan vi vite hva som er kommet utenfra, og hva som er utviklet lokalt? Samisk håndverk er preget av bruk av lokale råvarer, slik som tre, bein, gevir, skinn og dun, og handelsvarer som tekstiler, jern og sølv. Designet kan også være preget av impulser: åttebladrosen er et mønster som går igjen.

Alle håndverk er preget av impulser, men hva er det som skaper eierskap til et håndverk? Domaas avsluttet slik: ‒ Så neste gang vi ser på en samisk gjenstand, kan vi tenke at det ikke er så nøye hvor råmaterialet eller impulsen egentlig kommer fra. Det er måten vi har formet det på, måten vi bruker det på, og historien vi forteller med det, som gjør det til vårt.

Det var så tid for bolken for ordet fritt og informasjonsdeling i nettverket.

HåndverksMelteriet og byhåndverket i Bergen

Håndverksmelteriet. Foto: Åse Tveitnes, Bymuseet i Bergen

Trond Oalann ved Bymuseet i Bergen fortalte om den nye satsingen HåndverksMelteriet. Ved Gamle Bergen i Sandviken ligger melteriet, et anlegg som opprinnelig ble brukt til maltproduksjon. Det er en massiv bygning med nesten metertykke murvegger. Her har museets håndverkere hatt verksted siden 1995. Nå leder Oalann et treårig prosjekt for å skape et knutepunkt for tradisjonelt bygningshåndverk her. Et spesielt faglig fokus blir rundt byhåndverket generelt og laugssnekkeriene fra 1700-tallet spesielt. Oalann fortalte også om litt om håndverkets sentrale rolle i Bergen og hvor de enkelte håndverkene holdt til, samt laugenes sentrale rolle.

Tørrfisksamarbeid i Bergen- Den muntlige tørrfisktradisjonen

Hilde Charlotte Solheim fra Memoar fortalte om samarbeidet mellom SlowFood Bergen og Memoar ‒ norsk organisasjon for muntlig historie, om å ta vare på den muntlige tørrfiskhistorien.

Les mer om arbeidet og tørrfisk som immateriell kulturarv .

Kunnskapsoverføring ved Tekstilindustrimuseet 

Inger Lena Gåsemyr, avdelingsleder ved Tekstilindustrimuseet, fortalte om hvordan de forvalter, drifter og vedlikeholder det fredete kulturmiljøet til Salhus Tricotagefabrik. 

For å sikre overføring av sårbar kunnskap og kompetanse har de inngått samarbeid med Opplæringskontoret for tekoindustrien i Hordaland for å være læringsarena innen industritekstilfaget – fordypning trikotasje. De er også med i styret til Teko Teknisk Forening, Norsk Industriarv og Håndlaget.

Bøkkerfaget ‒ fra saltetønner til siderfat?

Vår nye stipendiat, bøkker Oddvar Gangstø, fortalte også litt om sitt prosjekt. Han fortalte om hvordan impulser fra Hansaområdet brakte bøkkehåndverket til området og om den lange historien til håndverket, selv er han 6. generasjon i faget. Tradisjonelt har faget vært sterkt knyttet til produksjon av saltetønner i furu til bruk i fiskerinæringa, eksempelvis til kaviarproduksjon. Dette markedet er i ferd med å forsvinne og Gangstø skal bruke stipendiatperioden til å utforske alternative produkter innenfor det som er en vekstnæring, nemlig produksjon av nye eikefat eller tønner for lagring av drikkevarer. Les mer om hans stipendiatprosjekt .

Bøkkerfaget er sårbart og blant de (pr. oktober 2026) 43 verneverdige tradisjonshåndversfagene 

Takk for deltakelsen og velkommen til neste samling på Maihaugen 4. og 5. mai 2027!

Da blir temaet utdanning og formidling.
Program og invitasjon kommer på våre Løfte håndverket-sider og i vårt nyhetsbrev.