Løfte håndverket - høstseminar 2021

Bakgrunnen for valget av Maihaugen som arena for Løfte håndverket-samlingen var at det i 2021 er hundre år siden museet av Stortinget fikk et spesielt ansvar for håndverk og håndverksformidling. Håndverksinstituttet holder til i Julingården i Byen på Maihaugen. Like ved finner vi Håndverkskvartalet med sine verksteder, som hadde offisiell åpning i juni i år.

Rundt 40 deltakere møttes på Maihaugen, mens andre fulgte med via strømming. Seminaret ligger nå ute på instituttets youtube-kanal.

Instituttleder Eivind Falk ønsket velkommen og presenterte Norsk håndverksinstitutt. Han var møteleder gjennom seminaret.

Bransjeorganisering og interimsstyrets arbeid.
Tradisjonshåndverket er et mangfoldig felt og det som stadig kommer fram i fora som Løfte håndverket er at det lønner seg å stå sammen om viktige saker. Falk fortalte om det langvarige arbeidet med bransjeorganisering for tradisjonshåndverkere. Dette har resultert i en omfattende rapport og har blitt videreført av et interimsstyre, som har bestått av Siri Sveen Haaland, bunadstilvirker, Ellen Larsson, glassblåser, Haakon Aase, tørrmurer, Tore Granmo, murer, Bård Bjørndalseter, treskjærer. Einar Stamnes fra Norsk håndverksinstitutt har vært sekretær og koordinator for gruppa. 

Anbefalingen fra interimsstyret er at tradisjonshåndverkere melder seg inn i Creo, og at Creo blir bransjeorganisasjonen for tradisjonshåndverkere i Norge, både de som jobber innenfor de små håndverksfagene, og de som jobber med tradisjonelle byggfag og restaurering.

Samtidig ønsker man å videreføre arbeidet til de eksisterende interesseorganisasjoner og styrke samarbeidet om felles saker, gjennom felles fora som Løfte håndverket.

Presentasjon av Creo
Sofus Greni, kommunikasjonsrådgiver i Creo, presenterte Creo og hva de kan tilby tradisjonshåndverkere som nye medlemmer av organisasjonen. Greni fortalte om hvordan Creo jobber for medlemmenes interesser og hvilke fordeler de kan tilby. Han gikk også gjennom hvordan man melder seg inn. Creo har tilrettelagt for nye innmeldinger i en faglig sammenslutning: tradisjonshåndverkerne. Hva er så tradisjonshåndverk? - De som definerer seg som tradisjonshåndverkere - alt fra bygghåndverk til de små- og verneverdige fagene.

Les anbefalingen om innmelding i Creo og hvordan du kan melde deg inn her.

Ungt tradisjonshåndverk
Christine Sundbø, prosjektleder ved Norsk håndverksinstitutt, presenterte Ungt tradisjonshåndverk. Dette er et 3-årig prosjekt der unge håndverkere (18-25 år) skal få hospitere på museer i en 6-månedersperiode. Dette vil gi erfaring og nye nettverk for håndverkerne og være viktig i håndverksformidlingen på museene. 

Bidragsytere er Sparebankstiftelsen DNB, sammen med Viken og Innlandet fylkeskommuner og Hjerleid Handverksskole. Det er opprettet kontakt med en rekke aktuelle museer som har sagt seg villige til å være læringsarenaer, og er partnere i prosjektet. Det er: 
•    Museene i Akershus, ved Follo museum 
•    Stiftelsen Lillehammer museum, ved Maihaugen
•    Anno museum, ved Glomdalsmuseet
•    Gudbrandsdalsmusea

Det er i utgangspunktet mye bygningsvern på friluftsmuseene, men Sundbø er opptatt av å involvere mangfoldet av tradisjonshåndverk og de verneverdige fagene. Sundbø håper og tror at dette kan bidra til økt rekruttering, gode arbeidsplasser for håndverkere og en generell styrking av kulturarvsfeltet. Første utlysning er i januar 2022. 
Eivind Falk supplerte og fortalte at ønsket er at dette skal kunne utvides til å bli en nasjonal satsing. Det at yngre håndverkere kan vise unge besøkende levende håndverk på museene vil kunne øke interessen. Levende håndverk på museum er et kulturpolitisk Kinderegg: Jobben blir gjort riktig og autentisk, håndverket blir videreført og levende håndverk blir vist fram til besøkende.

Tradisjonshåndverk i museumsbutikker
Prosjektgruppa for prosjektet Tradisjonshåndverk i museumsbutikker presenterte sitt arbeid.  Prosjektgruppa består av Kjetil Storeheier Norheim og Eivind Falk (Norsk håndverksinstitutt), Vidar Mørch (MiA), Nina Farnes-Hansen (TrHå), One Enerud (Valdresmusea), Heidi Thöni Sletten (Norsk Maritimt Museum), Ingeborg Anna Ødegaard (Rørosmuseet), Bård Bjørndalseter (treskjærer), Sissel Wathne (keramiker) og Marianne Preus Jacobsen (Vestre).

Bakgrunnen er innspill fra Løfte håndverket sitt webinar om marked og merkevare, der økt fokus på museumsbutikker som potensielle salgskanaler for håndverksprodukter ble løftet fram.

Prosjektet har gått gjennom grunnleggende rammer for salg i museumsbutikker, sett på mulige løsninger og konkrete produkter. 

Prosjektet har flere anbefalinger angående prissetting:
Fast påslag er ikke ønskelig. Det er mer relevant med en gjennomsnittsmodell som gir handlingsrom oppover og nedover. Påslaget kan da tilpasses det enkelte produkt, volumprodukter kan som regel ha høyere påslag enn spesialprodukter. Riktig gjennomsnittsnivå for påslag vil variere, normalt gjennomsnittsnivå bør ligge mellom 25% og 35%.

 Kommisjonssalg er ikke ønskelig. Det kan imidlertid være unntak fra dette, med vanskelig salgbare produkter der prisene er svært høye.

Volumprodukter er produkter med stort volum, lav pris og lav terskel for salg. Produkter som det er lett å plukke med seg fra butikkene. One Enerud kastet ut noen eksempler i salen: Små neverkuler, inspirert av tradisjonelle gryteskrubber, de er minimert i størrelse og gjort til et volumprodukt av en lokal verna bedrift i Valdres.

Spesialprodukter er de større, dyrere produkter. Disse har høy salgsterskel, men de kan ha betydning for formidling. Kan museumsbutikkene også se på håndverksprodukter som noe som gir verdi utover salg? Håndverksprodukter i museumsbutikkene kan spille en vesentlig rolle i formidling og historiefortelling. På Maritimt Museum knyttes for eksempel produkter i butikken direkte til eksisterende utstillinger på museet.

Det er da generelt viktig med tett dialog med håndverkere, der håndverkerne tilpasser produktene til butikkene og butikkene ser hvordan produktene kan bidra til butikkens utvalg og formidling.

Tove Strand, butikkleder på Maihaugen, Bjerkebæk og Aulestad, etterlyste mer kontakt mellom museumsbutikkene og nevnte dette arbeidet som en mulig inngang til økt nettverksarbeid innen museumsbutikkene.

For å få til en økt satsing på håndverksprodukter i museumsbutikker er det viktig med aktiv deltakelse fra alle parter. Sissel Wathne nevnte at det er viktig at flere tradisjonshåndverkere blir mer bevisst på hvilke muligheter museumsbutikker kan gi, og hun ga eksempler fra egne produkter.
 
Rapporten fra dette prosjektet legges ut på instituttets nettsider, men arbeidet fortsetter:
Har du ideer til gode produkter eller andre innspill? Ta kontakt med Kjetil Storeheier Norheim eller direkte til museene. 

Museumsforbundet er orientert og følger prosjektet med stor interesse.

Lunsj og omvisning
I lunsjpausen ble det omvisning i Håndverkskvartalet og i Aasvillaen, ved Kjell Marius Mathisen, avdelingsleder Kulturhistorisk, Stiftelsen Lillehammer museum.

Avsluttende diskusjon:
Eivind Falk innledet og presenterte seks råd til et museum med håndverksambisjoner, som ble diskutert:

1. Ansett tradisjonshåndverkere ved museet. Å aktivisere samlingene gjennom å legge til rette for håndverkspraksis mener vi bør være en hovedoppgave for norske friluftsmuseer fremover. Ved å ansette tradisjonshåndverkere for å praktisere små fag, eller smale teknikker, vil en i tillegg til vern kunne tilføre museets samlinger nytt liv. Samtidig vil dette grepet være en konkret oppfølging av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Et eksempel er Valdresmuseas ansettelse av felemaker på museet.
2. Legg til rette for tradisjonelt håndverk i museumsbutikkene. Der norske museumsbutikker er avdelingen som skal ønske publikum velkommen til museet er de i stedet, med få unntak, til forveksling lik Nille og andre stusselige kjeder med industriprodukter. Museene må gi tradisjonshåndverkere attraktive og forutsigbare rammebetingelser, som ble godt belyst i prosjektet Tradisjonshåndverk i museumsbutikker. Dette er en vinn-vinn-mulighet både for håndverkere og museene. Det ble vektlagt at museumsbutikkene er en viktig del av museets formidling, og at en burde ta konsekvensen av dette.
3.  Vær nøye med å ta i bruk tradisjonshåndverkere som leverandører der det er mulig. Norske museer trenger stadig smått og stort, som for eksempel tekstiler og beslag. Gjennom å velge tradisjonshåndverkere som leverandører bidrar de samtidig til å sikre verdifull kunnskap, samt skaper nye salgsmuligheter for tradisjonshåndverket.
4. Still magasinene til rådighet for nysgjerrige håndverkere som vil lære. Museene bugner av spennende kildemateriale for norske tradisjonshåndverkere. Det er viktig at dørene åpnes på vidt gap for håndverkere som vil lære, undersøke, reflektere og forske. Gjennom en slik tilrettelegging aktiviseres samlingene og ny kunnskap bringes til torgs.
5. Ta i bruk museet som en læringsarena for håndverkskunnskap. Ved å invitere barn, frivillige lag og foreninger, universiteter og høgskoler til å delta i håndverksaktiviteter ved museet bidrar vi til å styrke båndene mellom museum og samfunn, samt at vi skaper interesse for håndverk og håndverkspraksis i en tid der det sårt trengs. Ung Husflid er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres.
6. Heller ekte enn digital. I en tid der mobiltelefoner og nettbrett preger livene våre i stadig større grad har friluftsmuseene en unik mulighet til å representere noe annet og eksotisk. Den taktile og levende opplevelsen blir stadig viktigere og mer verdifull. Dette er et viktig strategisk valg i formidlingen: Vi vil møte museumsbonden, fremfor en QR-kode.

   
Jarle Hugstmyr fra Norsk håndverksinstitutt supplerte med at håndverket sitter fast i folk. Det å ta vare på håndverk, betyr å ta vare på folk. Det innebærer å bruke tradisjonshåndverkere på museene, stelle godt med dem og gi skikkelig betalt. De offentlige finansierte institusjonene har muligheten til å være litt romslige her.
Svein Anton Hovde, førstelektor ved institutt for informatikk ved UiO, og knivmaker, bet seg merke i utsagnet heller ekte enn digital. Dette er helt sentralt, kommenterte han. På instituttet der han jobber, ville de nok snakket om analogt eller digitalt, men det vi snakker om her er det ekte, det genuine håndverket. Han nevnte en kommende utstilling på galleri Zink i Lillehammer, der deler av hans samling av måleredskapet rissemål skal stilles ut i 2022.
Det ble også kommentert at det er viktig at satsing på håndverk i museene øremerkes, slik at ressursene brukes riktig.
Et annet poeng som ble framhevet av modist Stine Rudi Standal er at det er viktig å løfte fram de håndverksfagene som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, blant annet innen tekstiler.