LØFTE HÅNDVERKET - HØSTSEMINAR 2020
Seminaret "Tradisjonshåndverk, Marked og merkevare", ble arrangert digitalt den 4. november.
Rundt 80 deltagere deltok via Microsoft Teams.
INNLEDNING
Eivind Falk og Einar Stamnes innledet om utgangspunktet for program og tema, som bygger på tilbakemeldinger vi fikk gjennom rapporten Organisering av tradisjonshåndverkere, som ble publisert i juni 2020. I rapporten pekes det på noen av de hovedutfordringene håndverkere i Norge har i dag. Dette var utgangspunkt høstens Løfte håndverket-seminar, nr. 23 i rekken; Tradisjonshåndverk, marked og merkevare.
Velkommen og introduksjon ved v/ Eivind Falk og Einar Stamnes
HÅNDVERKERES EGNE UTFORDRINGER, GLEDER OG ERFARINGER
Bård Bjørndalsseter, treskjærer, fortalte om sine dårlige erfaringer med håndtering av opphavsrett og copyright, en stor utfordring for tradisjonshåndverkere:
Gry Grindbakken, filigransølvsmed og kunsthåndverker, startet med å dvele ved begrepene, og utfordret oss på "Hva er en håndverker?" Hun satte fokus på prispolitikk, og at håndverk ofte oppfattes som dyrt. Kundene trenger oppdragelse, og butikkene må ta mer ansvar for å fremme tradisjonelt håndverk, museumsbutikkene ble nevnt spesielt.
Ellen Larsson, glassblåser og kunsthåndverker, understreket viktigheten av å bruke sosiale medier, og mente det var nøkkelen til at Hett Glass hadde klart seg så godt gjennom koronaperioden. Hun ville ha slutt på kommisjonssalg og 2,5-gangeren hos butikkene. Disse rammebetingelsene er problematiske for håndverkeren. Larsson etterlyste også at det offentlige kommer mer på banen med hensyn til å trekke håndverk inn i gavemarkedet.
ERFARING MED MERKEVAREBYGGING
Kathrine Gregersen, leder Team Næring i Norges Husflidslag, snakket om husflid som merkevare.
Kathrine nevnte mulighetene som ligger i messer, som for eksempel Norges Husflidslag og Husflidshåndverkenes satsing på Oslo Design Fair. Hun understreket spesielt viktigheten av å gi innkjøperne gode argumenter. Som for eksempel satsingen på holdbart. Hun oppfordret i den forbindelse butikkene til å handle lokalt.
Liv Lande, ved Japans ambassade i Norge fortalte om Japans merkevareordning og markedstilgang for tradisjonshåndverk.
Liv Lande fortalte om Japans satsing på omsetning av tradisjonshåndverk, og understreket hvor viktig satsingen på innovasjon og produktutvikling har vært de siste årene. En nøkkel er at den japanske stat går tungt inn i satsingen på tradisjonshåndverk. Et eksempel på dette er tepotteprosjektet som har vært en stor suksess også internasjonalt. Lande viste også til hvor viktig gavemarkedet er for japanske håndverkere. Bedriftsgaver har en sterk tradisjon i Japan.
Jan Blažek ved National Institute of Folk Culture fortalte om det tsjekkiske nasjonale programmet for å ta vare på tradisjonshåndverk: Nositel tradice-Bearer of Folk Craft. Kvalitetssikringen av disse produktene er gjennomgående, gjennom nominasjon av produkter og produsenter. De som kvalifiseres sikres tilgang til bruk av merke, salgskanaler, samt utsalg i Praha og de store museene.
Marit Saxegaard fortalte om merkeordningen Norwegian Made, med bakgrunnen for og erfaringer med ordningen. Norwegian Made er en nettbasert plattform og et utstillingsvindu for norske produkter. Portalen er medlemsbasert.
Siri Sveen Haaland fra Sidserk Systue/Norske bunadshåndverkere fortalte om utviklingen av et nytt merkesystem.
Haaland er bunadstilvirker og hadde irritert seg over at mye av det som i dag selges som bunader ikke er bunadssøm, men konfeksjonssøm, sydd i utlandet. Hun har derfor arbeidet med et prosjekt der en kan spore alle delene av bunaden. Slik kan kunden få informasjon om alle deler av plaggets opprinnelse, fra silkeormen i Kina og sauebonden i New Zealand, til symaskinen i Oslo. Dette vil bidra til å sikre transparens i en uoversiktlig bransje. Systemet er basert på blockchain-teknologi, og fungerer slik at plagget får en QR-kode som rommer all informasjon. Merkesystemet heter Hulda Code, etter foregangskvinnen Hulda Garborg. Systemet kan også bidra til nyttig informasjon om råvarer og håndverkere for tradisjonshåndverksprodukter.
ERFARING MED SALGSKANALER
Kenneth Teigen, daglig leder, fortalte om sine erfaringer med Rennebumarten, som har vært en ledende salgskanal for tradisjonshåndverkere i 34 år. Han trekker frem noen suksessfaktorer:
• Tema er viktig. Hvert år har de et nytt tema.
• Produktkonkurranse skjerper og inspirerer
• Martnan er en god testarena for nye produkter
• Martnan er en viktig møteplass og utgangspunkt for samarbeid
• Produktutvikling er viktig!
Kenneth avsluttet med å si at vi må bli flinkere til å heie på hverandre!
Per Willy Næsseth, daglig leder ved Norsk Flid Husfliden fortalte om deres strategi og hva de ser etter når de kjøper inn produkter.
Norsk Flid mottar ingen offentlige subsidier eller støtteordninger, og består av 28 butikker. Disse husflidsutsalgene har felles mål. Hovedsatsing er bunader, som utgjør ca. 70% av butikkenes omsetning. 10% er garn. Norsk Flid applauderer kjøp av lokalt håndverk, og er opptatt av bærekraft.
Per Gunnar Hettervik, prosjektleder, fortalte om Économusée-konseptet.
Kriterier for Économusée-konseptet er bærekraft, ekthet og levende håndverk. Det skal også være næringsutvikling, gjennom salg av produkter og opplevelser knyttet til håndverk. Konseptet er en strategi for å bidra til vern av og kunnskap om den immaterielle/levende kulturarven. Oselvarverkstaden er et eksempel på dette.
One Enerud, formidlingskonsulent ved Valdresmusea, slo fast at museumsbutikken er mer formidling enn det er butikk. Det er en del av museet. Som museumsbutikk trenger vi ikke gå i pluss. Det er en del av formidlingen! Varene er formidling:
• Historie
• Håndverk
• Det er butikken vi møter gjestene med
For å sikre godt håndverk i butikken til en pris håndverker og kunde kan leve med, har de et påslag på rundt 25 %. De har aldri håndverksprodukter i kommisjon. De samarbeider tett med lokale leverandører. Museet er alltid åpne for nye og spennende håndverksprodukter laget lokalt/regionalt.
Se en kort video fra Valdresmusea her:
Trine Wilhelmine Rønnevig, gullsmed og kremmer fortalte om sine erfaringer med nettsalg.
Kreativiteten er håndverkerens gull, sa Trine Rønnevig. Salg er ikke bare nødvendig, det er også gøy! Men det må være ekte. Du må elske det du selger! Rønnevig fortalte om sine erfaringer med netthandel og om bruk av livesendinger og sosiale medier.
AVSLUTTENDE DISKUSJON OG ORDET ER FRITT
Det kom mange positive kommentarer om webinaret og temaene som ble tatt opp. Webinaret var langt, med mange ulike emner, som med fordel kan følges opp videre. Mange kommenterte hvor viktig det er med samarbeid innen feltet. Norsk håndverksinstitutt ønsker, gjennom blant annet Løfte håndverket, å bidra til et felles løft innen ulike viktige felt.
Eivind Falk hadde noen avsluttende ord om hvordan vi kan følge opp dette.
I kjølvannet av dette seminaret setter Håndverksinstituttet denne høsten i gang et prosjekt der vi ser på hvilke rammebetingelser som skal til for å gjøre museumsbutikkene til gode salgskanaler for tradisjonshåndverkere. I prosjektet vil instituttet invitere fire museumsutsalg og fire håndverkere til å drøfte retningslinjer og rammebetingelser. Målet er å etablere en modell som er bærekraftig over tid, og som flere museer kan benytte seg av. Med utgangspunkt i innlegget fra Liv Lande, vil vi også vurdere å se på gavemarkedet spesielt, som en del av dette prosjektet.
Det vil også være interessant å løfte noen av de andre temaene og problemstillingene som kom frem i presentasjoner og diskusjon, som merkevarebygging og merkevareordninger. Instituttet tar innspillene med seg i ressursgruppa til Løfte håndverket.
