En lang rekke gitarer

På Ringve musikkmuseum i Trondheim står 9 gitarer sirlig oppstilt på rekke. Både gitarene og Leo skal nå opp til avsluttende prøve og vise for både sensorer og tilhørere hva de kan by på både av tekniske og klanglige kvaliteter. Leo begynner med å fortelle at de romantiske gitarene er de første gitarene vi kjenner med seks strenger, slik som den moderne klassiske gitarene har. Den skilte seg dermed fra barokkgitarene som hadde doble strenger, eller kor. Gjennom prosjektet har Leo fått anledning til å måle opp 19 ulike gitarer fra 7 land, produsert i perioden 1791-1843. Av disse har han bygget 7 forskjellige gitarer, noen av dem i flere versjoner. I tillegg har han som avsluttende oppgave bygget to klassiske gitarer etter eget design, inspirert av kunnskapen om romantiske gitarer som han har tilegnet seg gjennom prosjektet. 

Ny kunnskap og samarbeid på tvers
Det er ikke bare kunnskapene som gitarmaker som har blitt satt på prøve i løpet av stipendiatet. En av de første utfordringene Leo går nærmere inn på, er de vakre løvsagsdekorasjonene som mange av originalene er dekorert med. Her var det vanskelig å finne levende tradisjonsbærere eller å finne kunnskap innenfor egen tradisjon. Men det var innenfor marketeri-tradisjonen av svaret var å finne. Løsningen ble å bygge sin egen løvsag og lime finérplatene sammen, slik at han kunne sage flere lag om gangen. Et annet problem var å finne ut hvilken kittblanding som hadde blitt brukt til å holde perlemorselementene i rosetten på plass. Her lå løsningen langt unna, rent geografisk, for den var det en konservator i Australia som satt på. I tillegg forteller han om samarbeid med børsemaker Alf Helland for å lære seg å dreie metall og med gravøren Anke Helland. – Det hadde en stor verdi å se på andre håndverkere jobbe, forteller Leo. – Jeg er ikke så opptatt av resultatet, jeg er mer opptatt av å prøve å kopiere arbeidsflyten og bevegelsene, da vil også resultatene komme etter hvert, forklarer han videre. Når man legger til et samarbeid med kalkmaler Bent Erik Myrvoll om farger og skjellakk, tegner det seg et bilde av en allsidig håndverker og et imponerende tverrfaglig prosjekt. 

Det gir ikke mening, men det funker
Etter å ha kopiert en rekke gitarer, bestemte Leo seg for å bygge to gitarer etter eget design som avslutning på prosjektet. Gitarene er mer lik en moderne klassisk gitar, men inspirert av all kunnskapen han har tilegnet seg gjennom stipendiatprosjektet. I diskusjonen med sensorene er han veldig opptatt av å formidle at det ikke er mulig å forklare den kunnskapen han har tilegnet seg med ord. For metoden handler ikke om å måle og telle seg frem til parametere som kan gjenskapes med millimeterlikhet. Det har handlet om å forstå fysisk og intuitivt når bestanddelene er akkurat passe. Ikke all kunnskapen som har kommet frem lar seg forklare i det hele tatt. – Det gir ikke mening, men det funker, sier Leo blant annet om de tjukke bjelkene på Stauffers gitar. 

Dypt imponert over viktig bidrag
Når presentasjonen av både prosessene og gitarene med musikk fremført av gitarist Runar Kjeldsberg er gjennomført, er det to sensorer fulle av lovord som får avrunde dagen. Simen Omang får ordet først: - Jeg er mektig imponert. Utøvelsen av faget er prikkfritt, du løser kompliserte problemstillinger med en stor grad av sikkerhet og selvfølgelighet. Det er en utrolig variasjon i det du presenterer og jeg tror nesten du må være gitarmaker selv for å forstå nivået, sier Omang. 
Neste sensor ut var Egil Haugland: - Jeg er djupt imponert. Dette er et enormt viktig bidrag med tanke på bredde, dybde, omfang og variasjon. Dette prosjektet har vært med på å profesjonalisere faget, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.