Leonardo Michelin-Salomon

Ord og handling

Publisert: 18. nov. 2019

Bloggens essens

Hvis du følger med på denne bloggen har du kunnet lese om ting jeg gjør, om den konteksten jeg gjør dem i, og om hvilke tanker og meninger jeg har rundt det hele. Bloggen er en del av jobben min, men det er ingen krav til form eller innhold – det er opp til meg.

Så hva vil jeg med bloggen?

Jeg tror at hensikten endrer seg i takt med behovet, men jeg har etter hvert skjønt at bloggen er min måte å tenke høyt på. Jeg trenger ikke å komme til en konklusjon, men å måtte gjøre tankene mine om til konkrete og (forhåpentligvis) sammenhengende setninger blir en nyttig øvelse for meg.

For hva skjer når innsikten og kunnskapen blir til ord? Jo, når jeg klarer å formulere en tankerekke på en konkret og sammenhengende måte, da har jeg også fjernet det overfladiske og mest sannsynlig kommet til kjernen – essensen.

Dette er ofte vanskelig med formidlingen av faget og fagets problemstillinger: i en handling er det mye som skjer samtidig. Den skjer i tillegg innenfor en kompleks og dynamisk ramme. Det blir vanskelig å sette fingeren på hva som er det overordnede og sentrale. Forståelsen av det essensielle er et viktig og allsidig verktøy som hjelper oss å definere hva vi gjør overfor oss selv, men også for dem vi skal forklare det til.

Utøvelsen og forståelsen av faget blir mer meningsfullt når vi har innsikt i hvilke ting som ligger til grunn for alt det andre. Intuisjonen styrer handlingene våre og er en del av vår praktisk kunnskap. Den livnærer seg av tidligere erfaring – en stor database fylt med kunnskap og sanseinntrykk. Jo bedre innsikt vi får og jo bedre vi kan begripe de essensielle poengene, desto bedre vil intuisjonen klare å tolke dataen, rydde i den og finne de gode sammenhengene

Hvis du følger med på andre blogger her på instituttets sider, har du kanskje lest om hvordan båtbyggerne på Oselvarverkstaden driver med «båtslakt». Når en ny båt er ferdig vil kollegene samle seg for å gi ros og for å stille kritiske spørsmål. Hensikten er så klart ikke å rakke ned på noen andre sitt arbeid, men å tenke høyt og i felleskap. Gi båtbyggeren en mulighet til å forklare hvilke tanker og løsninger som ligger bak konstruksjonen samtidig som man utfordrer den andres forståelse, men også sin egen.

For en fantastisk tradisjon! Så mye lettere det må være å finne fram til det essensielle når man også får hjelp av felleskapet. På den måten vil tanker, kunnskap og erfaring få en mulighet til å bryne seg på hverandre.

Man kan ikke bli annet enn skarpere av det, tror ikke du det?

Så hva er det essensielt viktige med båtslakt? Jeg tror det muligens er å finne begrep og utrykk vi kan øke forståelsen vår med.

Forsøket på å gjøre noe forståelig for hverandre – men også forsvare eller kritisere det – tvinger oss til å velge ord med omhu og til å finne de formuleringene som best illustrerer det vi vil formidle. Og når vi kommer til de gode formuleringene så har vi også funnet nye, kvasse verktøy som vil kunne skjære gjennom og rydde i det som er viktig og det som er mindre viktig eller overfladisk.

Det handler om abstraksjon. Handlinger er konkrete og dynamiske. Ord, derimot, er abstrakte og nokså statiske. Vi bruker ordene som broer mellom oss – selv om de på sett og vis innskrenker en handlings betydning og omfang. Så lenge vi er bevisst ordenes grenser kan vi ikke undervurdere deres utrolige kraft.

Bloggskriving blir for meg en måte å teste ordene inntil jeg finner dem som passer best. Fiske tankene opp fra det intuitive, finpusse dem i det abstrakte og så la dem smelte tilbake til ordløs handling. Selv om ingen hadde lest bloggen ville jeg fortsatt fått mye ut av den: den forteller meg hvor jeg står og tvinger meg til å tenke på hvor jeg vil.

Min største og mest nådeløse kritiker er ofte meg selv, og samtalen med meg selv er på mange måter den viktigste. Uansett savner jeg av og til en samtale i felleskap. Litt gitarslakt eller bloggslakt?

Vi har kommentarfelt her i bloggen, føl deg fri til å starte :)

Utforsk bloggen