logo
Norsk håndverksinstitutt / Om oss / Aktuelt / Avsluttende prøver for stipendiatene Boni Wiik og Ellev Steinsli

Avsluttende prøver for stipendiatene Boni Wiik og Ellev Steinsli

Hva har sprosser fra et 1800-tallsvindu fra Trøndelag til felles med Eljarödmadonnaen fra 1200-tallet? Begge har vært studieobjekter i nylig fullførte stipendiatprosjekter. 

Treskjærer Boni Wiiks avsluttende prøve 
Boni holdt sin avsluttende prøve i Maihaugrestauranten den 2. september 2022.  Han har i sitt prosjekt sett bakover i historien gjennom å bruke fragmenter og gjenstander for å se hva de kan fortelle oss om konteksten de oppsto i. Både de to sensorene, Knut Engeland og Leif Anker, og øvrige tilhørere ble tatt med på en historisk vandring gjennom vikingtid, arkitekturhistorie, reformasjon og ornamentikk. Videre fikk vi høre om forskjellen på å skape og kopiere og hvordan kopiering påvirker hvordan man forholder seg til materialer og prosess. Deretter fortalte Boni om verktøy, både om bruk og gjenskaping. Gamle og nye verktøy og håndverksgjenstander ble sendt rundt til interesserte tilhørere. 

 


Etter presentasjonen stilte sensorene sine spørsmål og gav kommentarer. Det ble en god diskusjon om treskjærerfagets fremtid og lesing av historiske spor. Konklusjonen er uten tvil at stipendiatprosjektet er godkjent, samt et ønske om at det skriftlige arbeidet ikke skal slutte med stipendiatprosjektet. Sensorene var Knut Engeland og Leif Anker.

 

 

 

Snekker Ellev Steinslis avsluttende prøve 
Ellev holdt sin avsluttende prøve i sitt eget verksted rett ved Stiklestad i Trøndelag. Sammen med sensorene, Alexander Gunther og Jørn Styve, gikk Ellev gjennom prosessen med å lage dører og vinduer i et moderne verksted med tradisjonelle metoder. Når man skal gå tilbake og gjenskape en kvalitet, hvordan kan man da finne ut nøyaktig hva som skaper denne kvaliteten? Er det kvaliteten på materialene, plasseringen av materialene, verktøyene eller tørkeprosessen? Eller er det litt av alt? Ellev sin konklusjon er at det ikke er mulig å konkludere bastant.


 – De aller fleste vinduer som er produsert gjennom historien, finnes ikke lenger. Det er viktig å huske at det har vært produsert dårlige vinduer også. Det er nesten så man må spørre seg, har de vinduene som har levd i 200 år satt en urealistisk standard? 
Dette er et av de retoriske spørsmålene Ellev lot henge i luften. Prosjektet har kanskje ledet til flere nye spørsmål enn bastante svar. Men én ting er han sikker på, snekkerens kunnskap om bruk av materialer har vært helt avgjørende. Ikke alle materialene trenger å være av topp kvalitet for å lage et vindu som står i 200 år, men det er avgjørende at de beste stykkene blir brukt på rett sted. 

 


Sensorene er imponerte over hva Ellev har fått til i løpet av tre år. – De spørsmålene du har stilt, er det vanskelig å finne helt klare svar på. Men det er veldig bra at du har vært villig til å utfordre etablerte sannheter. Vi ser at du har brukt mye tid på å utvikle et videre driftsgrunnlag. 
De kommenterte videre at det er avgjørende å finne balansen mellom et moderne marked og tradisjonell kunnskap. 
– Vi er imponert over hvor langt du har gått inn i det historiske, samtidig som du har lagt opp en drift som kan betjene et moderne privatmarked. 
Kunnskapen om materialkvalitet må læres videre til en ny generasjon og det håper sensorene vil skje også etter at dette prosjektet er over. Denne kunnskapen er med på å opprettholde håndverkets yrkesstolthet, poengterte de.


Vi gratulerer to dyktige håndverkere med gjennomført stipendiatprosjekt!
 

Boni Wiik - treskjærer

Stipendiat i treskjærerfaget 2019-2022.

Ellev Steinsli – Snekker

Stipendiat innen dør- og vindussnekring 2019-2022.