Løfte håndverket – vår 2026
5. mai. 2026 ble Løfte håndverkets vårseminar avholdt på Maihaugen, Lillehammer. Tema var tradisjonshåndverk for barn og unge. Rundt 180 personer deltok. For å rekruttere framtidens håndverkere og håndverksinteresserte må man starte tidlig med å introdusere barn og unge for håndverk og praktisk læring. Vi fikk en rekke eksempler på prosjekter og satsinger og vi diskuterte hvordan vi kan videreføre gode prosjekter og skape varige ordninger.
Behovet for å satse på barn og unge
Administrerende direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff, ønsket velkommen til Maihaugen og trakk linjene til fjorårets samling, der hovedtema var satsingene på tradisjonshåndverk i samarbeid med Riksantikvaren. Han pekte da på H.M. Dronning Sonjas tale på denne konferansen der hun vektla behovet for en satsing på barn og unge, ikke minst i skolen. Skal vi løse fremtidens utfordringer innenfor kulturminnevernet, trenger vi å rekruttere en ny generasjon håndverkere. Da bør grunnlaget legges tidlig.
Einar Stamnes fra Norsk håndverksinstitutt var ordstyrer og ledet konferansen.
Otto Salomon og håndverksformidling til en ny generasjon
Eivind Falk innledet om Otto Salomon (1849 – 1907), sløydpedagog og sentral i arbeidet med å formidle håndverk til en ny generasjon. Han var inspirert av August Abrahamson og filosofene Montesquieu og Rousseau i sitt arbeid. I sin bok «The Theory of Educational Sloyd» beskrev Otto Salomon hvorfor det var viktig med håndverk og sløyd gjennom sine 7 formative aims.
Felespill fra Jon Kjøntvedt
Jon Kjøntvedt, felespiller, felemaker og hospitant på Valdresmusea, spilte så to slåtter for oss.
Jon Kjøntvedt – felemakerhospitant
Videreføring av levende kulturarv
Kulturdirektoratets Kirstine Møller Gray innledet om hva som er immateriell kulturarv, og ga tilhørerne en innsikt i det store bildet. Hun vektla at hovedfokus, i tråd med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, skal være på praksisen og utøverne, og at dette er grunnleggende når kunnskapen skal føres videre. Dette er dermed utgangspunktet for direktoratets tilskuddsordninger. Innlederen oppfordret flere til å søke på gode prosjekter innenfor feltet tradisjonshåndverk.
Håndverksløftet og videre satsinger
Ane Marte Ringstad fra Sparebankstiftelsen DNB fortalte om stiftelsens satsing på tradisjonelt håndverk gjennom Håndverksløftet. Gjennom denne satsingen har det vært mulig å introdusere tradisjonshåndverk til en ny generasjon. Det har vært avgjørende å samarbeide tett med aktive organisasjoner, institusjoner og museer i feltet. Selv om satsingen nå formelt er avsluttet, vil stiftelsen fortsette å dele ut midler til gode håndverksprosjekter rettet mot barn og unge i årene fremover.
Kloke hender
Kloke hender er navnet på et prosjekt ved Valdresmusea, der de har delt håndverkskunnskap både med barn og unge, med lærere og gjennom egne generasjonskurs. One Enerud orienterte om prosjektet. Den generasjonsoverskridende dimensjonen i prosjektet er i UNESCO-konvensjonens ånd, med deltagere fra 8 til 78 år.
Et kommende prosjekt er mathandverk og levande stølskultur.
Ruvden og matematikk. Å forstå matematikk gjennom duodji
Fra Kautokeino kom Ellen J. Sara Eira og Anne Birgitte Fyhn som fortalte om prosjektet Ruvden og matematikk. Ruvden er en tekstilduodjiteknikk for fletting av snor. Kan samiske tekstiltradisjoner skape grunnlag for en bedre matematikkforståelse? På Kautokeino ungdomsskole har de prøvd ut nettopp dette. En erfaring er at det var avgjørende å starte opp med håndverkspraksisen før matematikken fikk lov til å være med. Arbeidet skapte så mye entusiasme at elevene tok med seg arbeidet videre hjemme i ferien.
Se video om prosjektet.
Aktiviteter og stands i pausen
Kjell Magne Mælen lanserte boka "Strekk seil for nordlandsbåten og norsk klinkbåttradisjon" som han er redaktør for.
Det var også mulig å prøve ruvden.
På standen til Norges Husflidslag kunne man blant annet bli orientert om prosjektet Bunadglede, Homo Faber Fellowship, Ung Husflid, håndverk og design på Dyrsku'n i Seljord, samt Handverkslaboratorium– et nytt pilotprosjekt for barn og unge.
På Maihaugens stand ble det vist fram karding og spinning av ull, spinning av lin, samt veving på grindvev. På standen ble det også informert om Aktivitetsuka, som er en ukes sommerskole på museet i august.
HÅNDLAGET og Agder Crafting Region delte ut informasjon. HÅNDLAGET er håndverksbedrifter og opplevelsessentre som viser frem håndverket sitt, og lar besøkende ta del i opplevelsen.
Agder Crafting Region er et prosjekt for å løfte frem lokalmat og håndverk i Agder.
Kirkebevaringsfondet hadde stand og fortalte om sitt arbeid.
Kunst og design i skolen hadde også stand og fortalte blant annet om prosjektet ferdighetstrapp i tresløyd.
I Håndverkskvartalet i Byen på Maihaugen var det flere aktiviteter og håndverk. I Gaukstadsmia viste Øystein Parelius Hatle smiing og fortalte om tradisjonell ljåsmiing. Med seg hadde han to smedlærlinger fra Hjerleid. Jarle Hugstmyr fra Norsk håndverksinstitutt fortalte om og viste laging av ljåorv. Sofie Kleppe og Roni Öhman viste og fortalte om garverfaget i skostallen.
I Smedstua kunne man kikke innom det kommende formidlingsverkstedet. Treskjærerlærlinger fra Hjerleid fortalte om faget og sitt arbeid.
Bøndene på Maihaugen viste flishøvling med hest. Maihaugen har dølahest som brukes til variert gårdsarbeid og arbeid i skogen på Maihaugen. Bøndene jobber for tiden med et prosjekt som skal vise arbeidshestens historiske betydning.
Ungt tradisjonshåndverk
Birgit Sildnes fra Norsk håndverksinstitutt presenterte prosjektet Ungt tradisjonshåndverk, der unge tradisjonshåndverkere får anledning til å hospitere 6 måneder på museum. Benjamin Aas innledet med å spille på langfløyte.
Prosjektet har nå pågått i fem år, og vi har gjort viktige erfaringer. Museer og fylkeskommuner har sett verdien av prosjektet, og bidrar i enda større grad til videreføring.
Kunst og håndverk i skolen
Lise Kari Berg fra OsloMet var opptatt av hvordan man kunne bevege seg fra et prosjekt til noe varig. Med bakgrunn i et pilotprosjekt på Røst, understreket hun hvor viktig det var å styrke lærerens kunnskap og dermed en trygg faglighet. Hun oppfordret til bruk av den levende kulturarven i lokalsamfunnet gjennom lærer, skoleledelse og lokale aktører. Hun understreket også viktigheten av å knytte den levende kulturarven opp mot skolens satsingsområder.
Kulturmøte i håndverket
Fra Hasansens fabrikk og Oslo Museum fortalte Annelise Bothner-By, Hanin Harata og Ella Rørmark om sitt fabrikkprosjekt. Utgangspunktet er et kulturmøte mellom kunstner Sayed Satar Hassan og Fritjof Nansen og produksjon av charpaikjelker – en krysning mellom en pakistansk dagseng og en norsk skikjelke.
På fabrikken inviterer de lokalsamfunnet til å drive med håndverk. Tiltaket viser hvordan håndverket kan bidra til identitet og dialog, og hvordan det fører folk sammen. På fabrikken er det også et viktig poeng at ulike generasjoner føres sammen.
Båt – Skole – Skur!
Kristine Fornes fra Norges Husflidslag fortalte om prosjektet Båt-Skole-Skur!, om kulturarv og håndverk som valgfag i ungdomsskolen. I prosjektet blir ungdomsskoleelever introdusert for maritime tradisjoner, i skoletiden.
Skolemestring gjennom båtbygging
Museet Kystens Arv i Stadsbygd på Fosen har hatt et prosjekt spesielt rettet mot ungdomsskoleelever som faller utenfor. Elever fra Skaun ungdomsskole har sammen med båtbyggeriet bygget en båt som skolen skal ta i bruk for ulike aktiviteter. Elevene har deltatt i hele prosessen, fra arbeidet i skogen til ferdig båt. Opplegget gir mestring, eierskap og trivsel, og gjennom det praktiske arbeidet introduseres en rekke begreper innen ulike fag, noe som igjen gir vurderingsgrunnlag for elevene. Elevene har blitt så ivrige i dette arbeidet at de kommer tilbake til verkstedet etter skoletid og i helgene for å fortsette.
Se video her.
Informasjonsdeling i nettverket:
SKREI og invitasjon til håndverkere
Jonas Walsøe, leder av SKREI Research Center, fortalte om Museum Nords arbeid med storsatsingen SKREI, et senter knyttet til fiskeri og kystkultur, som åpner i sommer. Han nevnte også prosjektet CULTURALITY som løfter tradisjonshåndverket og kreativ turisme i rurale områder og der håndverkere inviteres til å melde seg opp på plattformen.
SPOR og DKS – LAB
Nora Olafsdatter Krogh fra Kulturtanken DKS minte om to kommende søknadsfrister:
Pitchekonkurranse til SPOR, søknadsfrist 1. juni.
DKS – LAB for tradisjonshåndverk, søknadsfrist 15. juni.
Nye stillinger ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Espen Sørburø fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider nevnte at det kommer utlysninger til flere steinhoggerstillinger, både faglærte og ufaglærte. I tillegg kommer det til å utlyses en stilling som gipsmaker. Følg med på nettsiden nidarosdomen.no og «Bygghytta ved Nidarosdomen» på sosiale media for utlysningen.
Vidjespenning
Avslutningsvis ble de som hadde hatt innlegg, takket av med en liten, håndfast gave. Det var vidjespenninger laget av museumsbonde Anders Hagen.
Neste samling
Neste samling i Løfte håndverket blir på Bryggens Museum i Bergen 24. september.
4. mai 2027 møtes vi igjen på Maihaugen. Følg med på vårt nyhetsbrev (påmelding nederst på siden) for å få oppdatert informasjon.








