Løfte håndverket vår 2025

Samlingen ble arrangert av Norsk håndverksinstitutt i samarbeid med Riksantikvaren.

Dette ble en større samling for tradisjonshåndverket, med en hel rekke stands og demonstrasjoner av ulike fag og teknikker. Vi er også svært glade for at H.M. Dronningen var til stede under store deler av samlingen.

Foto: Camilla Damgård/ Maihaugen.

Maihaugen og de lange linjer i håndverket
Audun Eckhoff, administrerende direktør ved Stiftelsen Lillehammer museum ønsket velkommen til Maihaugen og Lillehammer museum. 

-Vi er svært glade for at Riksantikvaren vil presentere sin nye håndverksstrategi nettopp her, og at Hennes Majestet Dronningen ville delta på denne dagen, kommenterte Eckhoff. Håndverkskultur har fulgt Maihaugen gjennom hele museets historie. Maihaugens grunnlegger Anders Sandvig (1862-1950), hadde en bred interesse for tradisjonshåndverket. Han siterte Sandvig: «Min idé har vært gjennom en samling verksteder å gi et så vidt mulig korrekt og fullstendig bilde av selve håndverkskulturen ….» Etter Sandvigs tid har man på Maihaugen bygget opp et håndverkskvartal. I 1987 etablerte man Håndverksregisteret, som siden har vokst til dagens Norsk håndverksinstitutt. 

Tradisjonshåndverk- ansvar for en levende kulturarv
Eivind Falk, instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt og riksantikvar Hanna Geiran holdt så en felles åpningstale. Falk åpnet med å si at vi setter svært stor pris på at Dronningen gjennom sin deltagelse bidrar til å synliggjøre tradisjonshåndverket og viktigheten av å forvalte vår felles kulturarv inn i fremtiden. 
Falk minnet om UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven og ansvaret for å ta vare på tradisjonelt håndverk. 

Sammen for å løfte håndverket
Geiran poengterte at godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern. Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden. Strategien er klar, Kirkebevaringsfondet tilfører sårt tiltrengte midler, og forvaltning, utdanningssektor, frivillige, eiere, håndverkere og næring står klare til å gå i gang med store og små prosjekter, kommenterte Geiran.

Les hele talen  Åpningstale ved Eivind Falk og riksantikvar Hanna Geiran

Einar Stamnes, spesialrådgiver ved Norsk håndverksinstitutt, fortalte om Løfte håndverket og gikk gjennom dagens program.
Les mer om Løfte håndverkets arbeid og ressursgruppe

Se alle presentasjonene fra Løfte håndverket samlet her:  Presentasjonene fra Løfte håndverket 6. mai 2025

Fra strategi til handling. Behovet for samarbeid.
Karen Elkjær fra Riksantikvaren fortalte om oppfølgingen av Håndverksstrategien gjennom arbeidet med handlingsplanen. De tre satsingsområdene framover er utdanning og opplæring, å sørge for et velfungerende marked og å styrke erfaringsbasert kunnskapsutvikling og forskning. 

Håndverk er immateriell kulturarv hvor læring skjer gjennom utøvelse, og noe av det viktigste vi skal jobbe med er å legge til rette for praktisk læring.

Vi trenger flere håndverkere, men vi trenger også å jobbe med koblingene mellom de håndverkerne som allerede er etablert, og markedet. I tillegg er det viktig at kulturmiljøforvaltningen er tydelige på hva slags kompetansekrav som bør stilles i det enkelte prosjektet, kommenterte Elkjær. Riksantikvaren jobber nå med en veileder for å heve bestillerkompetansen i offentlige anskaffelser.

Det er et mål at mer håndverksforskning skjer i forbindelse med istandsettingsprosjekter. Samtidig trenges det økt kunnskap om materialer.  Her ble prosjektet INNotrad, prosjekt om flekkbarking og kjøp av trær på rot trukket fram.

Elkjær nevnte behovet for å bli mer samkjørt: Håndverksstrategien er et arbeidsverktøy, eller en oppskrift, for hvordan vi kan samordne oss, kommenterte hun og nevnte bredden i ulike aktører som er involvert i Håndverksstrategien. 

Vår viktigste oppgave er å samle laget, kommenterte Elkjær videre, og nevnte vårens Løfte håndverket som eksempel. I tillegg skal Riksantikvaren invitere fylkeskommunene til en Håndverksdag nå til høsten. Hun nevnte også viktigheten av å se sammenhengen mellom Kirkebevaringsfondet og Håndverksstrategien. 

Farger, pigmenter og gamle teknikker
Kalkmaler og kunstner Bent Erik Myrvoll fortalte om sitt arbeid som stipendiat ved Norsk håndverksinstitutt, der han jobbet med prosjekt knyttet til kalkmaling, fresko og stucco lustro, kun med bruk av norske råvarer. Smedstua i Håndverkskvatalet på Maihaugen er fargelagt av Myrvoll. 

En inngående kjennskap til farger og fargebruk kjennetegner Myrvolls arbeid som kunstner og håndverker og han nevnte hvilken betydning farger har, hva farger gjør med oss. 

Han trakk fram viktigheten av å kunne gamle teknikker. Myrvoll nevnte også kunnskapsutvikling knyttet til østerskalk som en ressurs for bygningsvernet. 

Han delte sine erfaringer fra ulike istandsettingsprosjekter. Hans første prosjekt for Riksantikvarens var Hove steinkirke i Sogn. Et nylig prosjekt er freskomaleriene ved Løvenvold Theater i Ålesund, der han har jobbet bredt, i praksis både som håndverker, kunstner og konservator. Det er ofte viktig å jobbe sammen som et team, slik som man jobber på NDR. Myrvoll nevnte behovet for rekruttering innen faget, særlig da innen murale teknikker som freskomaleri.

Museenes rolle, som arena, møteplass og laboratorier for håndverk
Ole Aastad Bråten takket for H.M. Dronningens deltakelse og engasjement og trakk fram at Dronningen er Norges Museumsforbunds høye beskytter.
 
Museene og kulturminnemyndighetene deler de samme interessene og utfordringene. Etterslepet i vedlikehold av de 5000 museumsbygningene i Norge faller langt på vei sammen med situasjonen for kulturminnene ellers. Behovet for ressurser og håndverkere er stort. Derfor er Museumsforbundet glad for at Riksantikvaren nå viser vei for et etterlengtet løft for tradisjonshåndverket, kommenterte Bråten. Det er viktig å se det store bildet: Få inn interesse tidlig gjennom gode opplevelser for barn og unge og å verdsette den ofte tause kunnskapen som finnes hos eldre tradisjonsbærere. Her spiller museene en viktig rolle og kan spille en viktigere rolle framover, som arena for opplevelser, opplæring og en møteplass for et inkluderende fellesskap.

Spesielt som kursarena har man gode erfaringer fra museene og her trakk Bråten fram håndverkskursene ved Valdresmusea som eksempel. Stadig flere museer puster liv i gammelt håndverk og gjør seg til laboratorier for utforskning og rekruttering til håndverk, i samarbeid med skole, forvaltning, organisasjonsliv og næringsliv, sa Bråten. Denne tankegangen går tilbake til 60-tallet da økomuseene utvidet rammen for hva museer kan være. 
Bråten minnet på at ressursene til kompetanse og vedlikehold til museene må økes. Derfor har Museumsforbundet etablert dialog med de politiske partiene på Stortinget om etablering av et statlig fond for bygningsvern på museum etter modell fra Kirkebevaringsfondet.
  
Les hele talen  Ole Aaastad Bråten Slik kan musea bidra til handverksstrategien.pdf

Bygghytta: Verdien av å jobbe tverrfaglig
Rune Langås, leder for Bygghytta ved Nidarosdomen fortalte om Bygghyttas historie og arbeid. Bygghytta ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, ble opprettet i 1869 for å gjenreise Nidarosdomen som hadde ligget i ruin i mange hundre år. 

Opplæring, også tverrfaglig, er veldig viktig: De ulike håndverkerne må kjenne hverandres fagområder for å kunne forstå dynamikken og jobbe bedre som et team.

NDR har stor tro på verdien av tverrfaglig opplæring, i tillegg til den spesialiserte. Her jobber steinhuggere, murere, blyglassarbeidere, tømrere, smeder, gipsmakere og forskere sammen for å ta vare på Nidarosdomen og Erkebispegården.

Bygghytta har sammen med bygghytter ved flere europeiske katedraler blitt skrevet inn på Unescos liste over gode vernepraksiser. 

Klimaet er en utfordring og materialkvaliteten på steinen er svært varierende, delene fra middelalderen har vist seg å ha best kvalitet på kleberstein og mørtel. Å legge beslag på utsatte deler har vært en løsning.

Et nytt prosjekt er de nye eikedørene med rikt smijernsbeslag til vestfronten, utformet av billedhugger Fredrik Tydén, et arbeid som virkelig vil løfte håndverket til nye høyder, kommenterte Langås.

Desentraliserte læringsarenaer for tradisjonshåndverk
Thor-Aage Kaminka Heiberg, universitetslektor ved Institutt for arkitektur og teknologi, NTNU og Geir Martin Steinsli, rådgiver, Innlandet fylkeskommune fortalte om erfaringer med desentraliserte læringsarenaer for tradisjonelt bygghåndverk. 

Heiberg poengterte at for å lykkes i et større perspektiv må utdanningsløp og institusjoner samordnes slik at det blir en helhetlig utdanning fra videregående skole til universitet. En god tradisjonshåndverker har et mangfold av kunnskap og innsikt. Opplæringen må ha et mål om å lære å kunne, ikke bare vite om. Og opplæringen må starte tidligere, med tilbud allerede på videregående og mulighet for å få et fagbrev innen tradisjonelle byggeteknikker. Hvert trinn i utdanningsløpet må kunne kvalifisere for neste trinn, og læringsutbyttene vil da kunne bygge på hverandre slik at man får en naturlig progresjon i læringen. 

Heiberg fortalte om de regionale læringsarenaene, som er et sted hvor studentene nå får utøve sitt håndverk under veiledning av erfarne håndverkere. Læringsarenaene er stort sett museer med regionalt ansvar, i Innlandet er det fylkeskommunen som er læringsarena.

Dette opplegget er med på å styrke fagmiljøet også på museene. Det er et ønske at læringsarenaene brukes av andre også, slik som videregående og fagskole. Ordningen fordrer at man har dyktige håndverkere som kan jobbe en til en med studentene, slik tradisjonshåndverk historisk sett har vært lært gjennom årene.

Geir Martin Steinsli, jobber med utvikling av læringsarena i Innlandet fylkeskommune. Læringsarenaen er Nordre Haverstad i Sør-Fron, Gudbrandsdalen. 

Undervisningen samles fra lørdag til lørdag, for å unngå for mye reising og tidsbruk. Kost og losji er dekket og alle studentene Innlandet fylkeskommune har på sin læringsarena per nå får stipend.  Samlingene fungerer som både en sosial møteplass og en kilde til inspirasjon. Det er et sted hvor man kan kurse lærere på byggfag og det arbeides med flere kurs for lærere i videregående skole, viktig at man begynner der. Steinsli poengterte at det er et klart behov for slike tilbud og at det er viktig å få etablert et helhetlig tilbud som strekker seg fra videregående og til universitetsnivå.

Mingling, omvisning og håndverkstands
I lunsjen var det tid til å mingle for de mange deltakerne. Totalt var det 15 stands fra forskjellige organisasjoner i fojaéen, der H.M. Dronningen også fikk en omvisning.
Bilder diverse

Kunnskapsutvikling og praktisk håndverksforskning rundt stavkirker
Et mål i Håndverksstrategien er at erfaringsbasert kunnskap og forskning skal styrkes. Våre to stipendiater, tømrer Åsmund Stormoen og treskjærer Jon Anders Fløistad, fortalte om kunnskapsutvikling og håndverksforskning i praksis, i arbeidet med å lage en kopi av takrytteren på Borgund stavkirke. 

Les mer om takrytterprosjektet og nytt tilskudd fra Riksantikvaren. 
Les mer om dette spennende prosjektet på våre nettsider og på stipendiatenes blogger. 
Les Jon Anders Fløistads innlegg på hans blogg. 
Les tømrer Åsmunds Stormoens blogg .

Bærekraftig skogbruk – kvalitetsvirke til bygningsvernet
Dagfinn Claudius, prosjektleder for Innlandet fylkeskommune, presenterte prosjektet INNotrad – Innovativ tresatsing i Innlandstradisjon. 

Hvis vi skal kunne løfte håndverket for framtiden, trengs det nok trevirke med riktige egenskaper for ulike formål, poengterte Claudius. Når håndverkeren drar til skogs for å finne egnet virke til restaurering, er det i naturskog man leter. Skog som er kommet opp etter snauhogst og planting er mindre interessant. Men arealet av gjenværende naturskog minker sterkt fra år til år, og situasjonen kan bli kritisk om få år dersom ikke denne ressursen brukes riktig. Hogsten må være forsiktig og tømmeruttak bør gå til spesifikke behov og ikke havne i den store haugen.

Claudius nevnte grøntlageret av grov furu i Romedal Almenning, som er avsatt til framtidige behov for å kunne sette av grovt og egnet virke til istandsettingstiltak i bygningsvernet. "INNotrad referansebruk" samarbeider med en større skogeiendom i Begnadalen i Sør-Aurdal. Her er forskningsmiljø ved NMBU på Ås trukket inn i arbeidet med å utvikle nye metoder for å kartlegge forekomster av egnet virke til bygningsvernet.

Han poengterte viktigheten av å samordne seg - å løfte i flokk- for å få dette til. Etter at INNotrad referansebruk er gjennomført, vil prosjektet "INNotrad metode og utvikling" videreføre satsingen og i stor grad bygge ut nettverkssamarbeid og formidling.

En hilsen fra Hennes Majestet Dronningen
H.M. Dronningen trakk i sin tale fram betydningen av å bevare gamle håndverkstradisjoner og ferdigheter: 
- Statsforvalter, ordfører, kjære alle sammen. For et strålende seminar. Og for en glede det er å være samlet om noe alle her kjenner verdien og betydningen av. Nemlig bevaring av gamle håndverkstradisjoner og ferdigheter.  Som dere har forstått, så ligger dette også mitt hjerte nær.  

Dronningen pekte på Riksantikvarens håndverksstrategi som et stort skritt i riktig retning. 
-Og det er gledelig at det legges til rette for at hele feltet arbeider sammen om å løse utfordringene. Og ett ord har jeg lagt merke til. Og det er samordning. At man faktisk løfter i flokk. Og det gir resultater, så det må dere fortsette med.

Les hele talen

Hvordan kan håndverkerne komme i posisjon? 
Tore Granmo, tradisjonsmurer og i leder Handverkslaget tok opp anbudsproblematikk og utfordringer i sitt innlegg. Han nevnte at Handverkslaget består av rundt 400 medlemmer med stor kunnskap i tradisjonshåndverk. Han merker at veldig mange tradisjonshåndverkere ikke ønsker å gå inn i offentlige anbudsprosesser. Granmo nevnte at for mange håndverkere er arbeidet med anbud tidkrevende og komplisert. – Jeg ansatte en for å hjelpe meg, jeg måtte bare lære ham å mure, kommentere Granmo.

Han nevnte viktigheten av gode forprosjekter og å bryte ned anbudet til de enkelte elementene man skal regne på. Han etterlyste så mer informasjon og opplæring i å gi offentlige anbud.

Bestillerkompetanse. Erfaringer fra Forsvarsbygg
Håvard Christiansen, fagansvarlig ved kulturminneseksjonen i Forsvarsbygg delte deres erfaringer. Christiansen trakk fram eksempler fra prosjekter på Kongsvinger festning og kommende prosjekt på Akershus festning. Store og komplekse istandsettingsprosjekter kan være utfordrende å beskrive i en konkurranse. Forsvarsbygg har veldig nytte av å bruke egne rådgivere som har håndverksbakgrunn til å lage beskrivelsene. I tillegg til arbeidet med Riksantikvarens håndverkstrategi har Forsvarsbygg gått sammen med Sykehusinnkjøp på initiativ fra NHO for å lage en felles veileder for både bestiller og tilbydere. Christiansen gikk kort gjennom noen hovedpunkter knyttet til Lov om offentlige anskaffelser. 

Han kom så med noen anbefalinger og råd til eier/forvalter:

• Utforming av konkurransen må tilpasses prosjektet, færrest mulig dokumenter å sette seg inn i. 
• Når det er behov for tradisjonshåndverk må kompetanse/erfaring vektes høyt som tildelingskriterium i en anbudskonkurranse 
• Lag gode beskrivelser med poster som lar seg prise uten at tilbyder må legge inn mye risiko

Råd til håndverker som tilbyder:

• Gå gjerne sammen med et større firma som kan håndtere rigg, SHA og store prosjekter, så kan håndverker gjøre det hen er god på
• Les konkurranseinnbydelsen nøye og lever den dokumentasjonen det bes om.

Liv i Håndverkskvartalet
I Håndverkskvartalet var det etter seminaret i Maihaugsalen en rekke demonstrasjoner og faglige diskusjoner om tradisjonshåndverk. Det var smiing av navar i Gaukstadsmia, tradisjonsmaling, treskjæring, lafteteknikker, høvling og profilering, istandsetting av vindu og problematikk rundt torvtak.

Neste samling i Løfte håndverket
Høsten 2025 arrangeres neste samling i Trondheim. Mer informasjon om tema og sted kommer på våre nettsider og via vårt nyhetsbrev.
Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev, påmelding nederst på siden.
 
Ressursgruppen for Løfte håndverket: