.jpg)
Smia
Hva skal til for å bli en fullverdig smed, er det mulig, eller det er kanskje ikke ønskelig.
Jeg veit ikke og det er et godt utgangspunkt for god faglig tilnærming.
Se på bilde av navarsmeden og øksesmeden så skjønner dere hva jeg snakkær om.
Hele smia, jernet.
Å være smed er fint. Arbeid i smia er variert og det gir meg muligheter til å se smihandverket fra flere vinkler. Det handler ikke bare om hammer og tang og ambolt. Jeg tenker på jernet jeg bruker. Jeg tenker på stålet jeg bruker. Jeg tenker på køllet jeg bruker. Jeg tenker på smiehuset jeg står og arbeider i. Jeg tenker på organiseringen av smias inventar. Jeg tenker på mine egne arbeidsstillinger og posisjoneringer i smia. Jeg tenker på smedens fysiske og psykiske tilstand. Jeg prøver å se smedarbeidet som et hele og at alle komponenter bør være av god kvalitetfor at godt arbeid skal ende i gode produkter.
Tenkte jeg skulle fokusere på jernet.
Jernet, smedens grunnfjell finnes i utallige former og fasonger. Former og fasonger skal jeg ikke fokusere på. Jeg ønsker å si noe om jernets iboende egenskaper. Hva er de viktigste kvaliteter smeden bør verdsette ved jernet. Når jeg smir og jernet er smivarmt har jeg behov for å forme det rasjonelt og effektivt, altså bør jernet være av god plastisk kvalitet.
Videre bør jernet ha stor seighet og evnen til å tåle stor deformasjon. Jeg er verktøysmed og trenger også et jern som tåler sterk varme og sveisevarme, sveisevarme da definert som 11-1200 grader celsius.
Det er jo slik at jeg driver og stålsetter mitt verktøy. Da har jeg behov for et jern som passer godt sammen med et utvalgt stål. I smisveisen kommer jern og stål sammen i stor varme og jernet jeg har valgt må tåle dette. Dessuten må jernets overflate ha en ønsket struktur som passer til verktøyet jeg smir. Ved god utsmiing bør jernet få en homogen og vakker overflate som reflekterer jernets kvaliteter. Lancashire iron er et bløtt og formbart smijern. Jern med slike egenskaper er laga for smia og smeden. Slik jern blir ikke laga lenger. I dag produseres jern som stort sett aldri er laga for eller til smeden. Det betyr at smeden sjøl må leite etter gammalt jern, der hvor slik jern blei produsert eller smidd til , eller hos gamle knerkær som har samla på slike ting.
Da er det bare en ting smeden må gjøre å det er å komme seg avsted:
Å LEITE
Se også
.JPG)
Dokumentasjon 2
Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.
Dokumentasjon 1
Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?
Smeden og smia
Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....
2018 og smeden
Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.
Klang i tre, skog i ro, Italia og Paneveggio
Paneveggio medio oktober 2017. En skog full av 40 meter høye grantrær. Klangtrær til strenginstrumentenes lokk. Var det her han var, den gamle mester for å hente sin gran? Eller kan vi i dag like godt hente grana i den trøndske grannaskauen?