Smi meg om, stål meg om, som hugg av stålsatt bile, som neveslag i bord........
Å ståle om ei øks er en god ombrukstanke, en god og gammal nedslitt øks kan komme til heder og verdighet igjen. Det er mindre arbeid enn å smi ei øks fra nyom, men interessant smiarbeid, og gode utfordringer for øksesmeden......
"Som hugg av stålsatt bile, som neveslag i bord...." hører vi om i diktet "Fanitullen" av Jørgen Moe.
Det å sette stål i ei øks er på en måte inkarnasjonen av øksesmeden, alltid like vanskelig, alltid like enkelt, alltid like spennende, ja alltid er det et eller annet med denne arbeidssituasjonen, du tror du har det i deg, du tror du kan det for alltid, men like forbaska blir du lurt av stål og varme nok en gang.....
Det er jo kanskje dette som driver en, alltid på søken etter det beste i egen kompetanse, alltid søke etter det ytterste beste i sin egen handverkstradisjon ,og alltid være stolt, samtidig som en utfører arbeidet med største ydmykhet, i sikker forvissning om at siste ord ikke er sagt om den saken.....
Ta ei nedslitt skogsøks med fin nakke, varm ho og smi ho ut slik at ho tynnast helt ut mot eggen, hogg ho rein og la ho hvile på essekanten.
Ta et godt stykke verktøystål, smi det ut i samme bredde som øksa, tynn stål på skre ut mot null og hogg av passe bit. Dette skal bli ei smaløks, ei novøks, ei felleøks, ei kvisteøks, ei tveitøks, kjært barn osv...
Stell din eise med god og rein varme, bruk ei sprek tang og hold øksekropp og stålbit sammen, delene ligger på skrå mot hverandre og varmes godt!
Ta på boraks, og la den syde godt over ståldelene, la det hele få ei god heite og slå flatene pent mot hverandre.
La første heftsveis komme i full konsentrasjon, la hammerslaget komme lett og presist der heftvarmen er optimal, er du heldig nå henger det så vidt sammen!!!
Så kommer sveis 1, ned mot eggen, prøver å begrense varmen og sveiser med så lav temperatur som mulig, en godt trena smed gjør dette med letthet selv om det kan være svært krevende, og fare for at det hele går til he...........!
Sveis 2 er høyere opp, opp mot underkant av øye, passer på at varmen er heit og jevn over hele arbeidsstykke, dette ser bra ut , Myhre!!!!!!!
Sveis 3 er siste sveis for å gå over hele den sveisa flata!
Hvis ok, smies øksa ferdig, rettes, files, glødes, herdes, lynnes, pusses, slipes, brynes, testes, skjeftes, og så er øksa di min kjære tømmermann!!!!!!!!!
Se også
.JPG)
Dokumentasjon 3
Jeg trur det er fint om smeden sjøl dokumenterer sitt eget arbeid. Sikkert ikke så lett. Har prøvd på mange måter.
Film, lyd, tekst, tegning og gjenstand.
.JPG)
Dokumentasjon 2
Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.
Dokumentasjon 1
Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?
Smeden og smia
Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....
2018 og smeden
Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.