Navargutt 3.
Noen ganger lurer jeg veldig , hvor i prosessen jeg er? Hvor mye har jeg lært, hva kan jeg, eller hva kan jeg ikke. Hvor mye skal jeg lære, hvor mye er det mulig å lære. Hva er læring? Hva betyr det å lære, ikke veit jeg, men å spørre kan jeg, og da har jeg kanskje litt nysgjerrighet til å gå videre........
Når Johannes smir navar blir de pene og gode. Mine blir ofte gode, men kanskje ikke så pene, men er de pene så er de kanskje ikke så gode. Eller er kvaliteten "pen" en egenskap ved navaren som gjør den "god"!?
Jeg tror jeg har forstått hva Johannes mener med en pen navar, en pen navar er en navar som pr definisjon, ser godt ut, pent smidd, god avsmalning, kraftig odd, skarpt godt utsmidd framskjær, god ryggtykkelse , fint og rundt opprullet.
Jeg får til mange av disse momentene, men allikevel bedømmer jeg noen ganger mine navarar som under den kvalitet jeg ønsker å levere. Hvorfor er det slik? Hvorfor klarer jeg ikke å levere en jevn god kvalitet, hver gang jeg skal smi en navar? Jeg tror jeg mangler noe, for jeg innbiller meg at jeg har lært meg å se hva som gjør en god navar. Jeg kan ta en tilfeldig navar i handa og si noen bestemte ting om den som viser seg å stemme med de faktiske reelle forhold, altså navarens virkemåte.
Johannes sa en gang til meg, "4 år, ja 4 gode smiår med jevn produksjon av navar, vil gjera deg til ein god navarsmed". Altså mengdetrening, Øystein Myhre, mengdetrening og atter terping på detaljer og aldri gi seg!!!!!!!
Da betyr kanskje det" å lære" like mye som det å forstå hva jeg mangler ved min egen kompetanse, å inneha en holdning som sier som så, gjør deg undrende og prøvende, gjør deg søkende og målrettet, gjør deg realistiske mål, og tenk at det kommer tid, kommer råd, kommer løsning , kommer små lykkestunder, og da kommer den blide smed og det gode liv.
Ved neste møte Johannes/Øystein tror jeg, jeg vil prøve å få Johannes til sette sin egne tanker og ord på hans egen framdrift i smia når en en ny navar skal fødes i avlen. Hand og hode, hode og hand, hammer og ambolt, tang og stål, varme og kull, luft og lyd, klang og velvære. En smiprosess kan ikke sees på som en enkel arbeidsrekke, men heller som en kompleks materie av enkeltstående begivenheter og momenter som skal kunne fungere i en harmonisk arbeidsrytme som skal resultere i et optimalt verktøy for tømrer og snekker.
Jeg trur jaggu jeg klarte å lage min egen inspirasjonkilde!
Uti smia må jeg NÅ!!!
Se også
.JPG)
Dokumentasjon 3
Jeg trur det er fint om smeden sjøl dokumenterer sitt eget arbeid. Sikkert ikke så lett. Har prøvd på mange måter.
Film, lyd, tekst, tegning og gjenstand.
.JPG)
Dokumentasjon 2
Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.
Dokumentasjon 1
Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?
Smeden og smia
Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....
2018 og smeden
Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.