med navar, pjål og øks.....
med navar, pjål og øks har tømreren bygd hus i Norge siden tidenes morgen. Dette har vært hovedverktøy når huset skulle bygges, det er så og si alltid spor etter disse verktøy i våre hus. Vi finner alltid pjålspor, navarhull og øksehogg i våre fantastiske stavkirker. Det er ofte en tror slike praktbygg har hatt en mengde forskjellige verktøy, men ofte koker det ned til disse tre hovedverktøy.
Den lille øksa på bilde tilhører Stiklestad Nasjonale Kultursenter, den ble funnet av en bonde på Stiklestad. Øksa kan godt være fra 13., 14.,eller 15oo tallet.
Øksa veier 1164 gr, 125mm høy, 80mm egglengde, 110mm langt falskafthus.
En slik øks kan vi godt kalle for ei gleppøks, den har en forholdsvis tjukk bladdel og er nesten 10mm der slipefasen starter, dette vi gi et godt innslag i tømmeret og vil med regelmessighet og øvet tømrerhand gi et fint sprettæljingsmønster i tømmerets overflate.
Vi tror dette er en rasjonell hoggeteknikk for å fjerne material og samtidig gi en akseptabel overflate.
Øksa jeg har i smia er svært godt smidd, den etterlater seg gode verktøyspor, som forteller meg hvordan gamlefar har smidd denne. Øksa er smidd etter en metode vi kan kalle for brettemetoden, det betyr at smeden har smidd ut et stykke jern med gode forhold og proporsjoner. Da har smeden planlagt og smidd jernet slik at falen, skafthuset-kremmerhuset, kommer naturlig og nøye avstemt. Under øyet er øksa 30mm tjukk, dette er viktig slik at denne lille kompakte øksa koner fra dette punkt ned mot eggfasen i 60mm lengde.
Øksa er ikke kløyvd for å stålsettes, bladdelen er utsmidd i fin vifte og så lagt på både stål og jern. Derfor ser vi denne karakteristiske skarvlinja midt på bladet, der starter jernet og stålet blir så plassert i midten og essesveist.
Etter min mening er den flotteste detalj på øksa, selveste falen, den er kon, avsmalende og utrolig fint smidd, smeden har brukt en tverksett for å smi til overgangen mellom fal og bladdel, altså på den sida skaftet kommer inn.
Med plastelina har jeg tatt avtrykk av denne detaljen for å smi en slik tverksett. En tverksett er en utsmidd meisel som tilpasses en bestemt form. Da vil kanskje min egen smiing få et liknende uttrykk som selveste gamlesmedfar gjorde.
Jeg vil selvfølgelig komme tilbake til dette, målet er jo å lage en god kopi, fundamentert på den samme arbeidsmåten gamlesmeden i sin tid har brukt.
Da er det bare å komme seg ut i Myhresmia, det er kaldt der i dag, -24,7C inne i smia, det gjelder å smi mens jernet er varmt........
Se også
.JPG)
Dokumentasjon 3
Jeg trur det er fint om smeden sjøl dokumenterer sitt eget arbeid. Sikkert ikke så lett. Har prøvd på mange måter.
Film, lyd, tekst, tegning og gjenstand.
.JPG)
Dokumentasjon 2
Prøver meg litt igjen. Fint å kunne fortsette på en tanke dagen etter. Kanskje dukker noe nytt opp.
Dokumentasjon 1
Å dokumentere, hva er nå det? Hva er det for smeden? Hva er det for smia? Hva er det for deg?
Smeden og smia
Februar måned og gryende vår? Fremdeles fryser vannet i smia, men det er noe med lyset. Dagen er blitt litt lenger og smeden tenker, nå skjer det snart. Nå kommer våren og de gode lange smeddagene. Planene er så og si meislet ut. Forske mer på gamlejernet, få i gang ei god trekullmile, kanskje sette opp en god bælj i smia mi.....
2018 og smeden
Det er ikke alltid slik at planer og tanker går en fastbestemt vei. Noen ganger krongler veien seg og bestemmelsesmålet forsvinner litt i en uoversiktelig verden. Med litt helseplager i bakhand må virkelig smeden strekke seg for å skape en god arbeidshverdag. Da er det godt å kjenne at det finnes medmennesker der ute som virkelig vil en vel, og nettopp i en sånn situasjon kan nye ting oppstå og nye mål kan bli definert. Øksa og navaren vil alltid være der, men andre omkringliggende prosjekter vil også dukke opp og nettopp disse kan være med å sette fokus på mine originalprosjekter.