Gunnebo, Bornholm og Antonio Stradivarius

Å komme på Gunnebo slott utafor Gøteborg, var absolutt et høydepunkt, med gode omvisere opptatt av handverket knytta til bevaring av denne kulturperlen.

Særlig fint var det å se ljåslått av plen, utført med langljå, vakkert var det!

Litt trist da å se at de bruker en industriprodusert østerriks tynsleljå, særlig sett opp mot det faktum har en meget god ljåsmed i Mattias Helje, Lima.

På danske Bornholm var det sommer og utrolig vakkert, blant alt det vakre jeg fant der, dukket det også opp fantastiske verktøy, som hadde direkte forbindelse til min smiproduksjon, jeg fant både øks og navar, gamle økser helt tilbake til middelalder og vikingtid, disse øksene hadde direkte forbindelser til både svensk og norsk øksetradisjon.

På Bornholm fikk vi også god tid til de gode og dype samtaler og jeg er jo mildt sagt, litt opptatt av begrepet "immateriell kulturarv".

Begerepet er etter min mening feil eller misforstått, kulturen ytrer seg gjennom materialitet, enten det er jern, stål, musikk, ord,toner eller pust.

Jeg mener kulturen er materiell og ytrer seg gjennom materielle fasetter, jeg mener, når Johannes Fosse forteller og forklarer navarsmiing bruker han sin egen kropp, hender, språk, rytme, stål, varme, hammer, dor etc, prøv å være taus og helt stille, og så overføre noe fra et menneske til et annet......

Dette leder an mot Stradivarius og fela hans, vel hjemme i Sandefjord var veileder Renmælmo og smeden på Elise Båtnes konsert . Hun spiller på en Stradivarius fra 1689, og den hadde gode vibrasjoner.Jeg fikk snakket med Elise Båtnes og tror kanskje jeg fikk noen gode kontakter mot Stradivarius og Cremona og mitt lille Italiaprosjekt, fra musikk til menneske, fra menneske til fele, fra fele til verktøy, fra verktøy til smie, fra smie til smed, fra smed til nysmidd høvelstål.....