Marius Borg-Heggedal - seilmaker
Jeg skal ta for meg seilmakerhåndverket på siste halvdel av 1800-tallet – seilenes storhetstid. Hvordan var egentlig den tradisjonelle seilmaker hverdagen på denne tiden? Hvilke håndverksmetoder ble brukt og hva med tilgangen på materialer?
Norges kyst er langstrakt, og seilbåter av alle slag har blitt brukt som fremkomstmidler i mange hundre år. Rundt begynnelsen av 1900-tallet var antall seilbåter i Norge på sitt høyeste, før motoren snek seg inn og byttet ut vind med bensin og diesel som drivstoff. Prosjektet handler om å kunne definere et tradisjonshåndverk basert på sannsynliggjøring av materialtilgang, håndverksteknikker, utforming av seil og dokumentasjon.
For å gi prosjektet retning, skal jeg delta i arbeidet med å gjenskape Hvalerskøyta «Arnt Otto» fra 1880, basert på den meget nøyaktige modellen som står på Marinemuseet i Horten. Den faglige gruppa er meget sterk, og dokumentasjonsarbeidet sammen med formidlingen står sentralt. Det er Hvaler Kulturvernforening som er prosjektdriver. Kjølen skal strekkes høsten 2020, med mål om ferdigstillelse 2023. Prosessen her er meget interessant, der båtbygger, smed, rigger og seilmaker jobber tett fra prosjekt start til slutt. Målet er å bruke datidens teknikker og materialer i alle prosesser.
Et sentralt spørsmål fra en seilmakers perspektiv, handler om materialtilgang. Seilduk, hvilke materialer var tilgjengelig og hvilke veverier produserte dem? Konservering og barking av seil var viktig for levetid, men påvirket det materialet med tanke på? Repslagning; var det eget slått tau til seil lik og hvilke egenskaper var ønsket sett opp imot ulike seilduksmaterialer og formgivning av seila? Disse og mange flere elementer skal studeres og testes i løpet av de neste 3 årene. Jeg håper å kunne avslutte prosjektet under seilet på den nybygde Hvaler-skøyta.