Tredreiing

I kommunikasjonens alder får man lett tak i all mulig informasjon om alt mulig man kan tenke seg. Utfordringen blir at det finnes millioner av stemmer der ute og alle påberoper seg sannheten. Alle med like høy røst.

Uten kunnskap til å skille klinten fra hveten blir informasjonsfloden bare støy.

Dette er et kjent problem, vi kan ikke ta nettets troverdighet eller nyttighet for gitt. Innholdet er ikke kurert, i alle fall ikke i like stor grad som i bøker.

Når jeg vil lære noe er jeg av den gammeldagse typen som fortsatt foretrekker bøker. Bøker, om de er gode, tar seg tid til å snakke til meg i et tempo som passer mitt eget. De tar seg tid til å svare på mine spørsmål igjen og igjen inntil jeg klarer å skjønne hva det er de prøver å formidle. Jeg bruker ofte internett for å finne fram til de gode bøkene. 

Men enda bedre er å kunne gå direkte til kilden, til de som skriver bøkene eller som bærer den kunnskapen man er ute etter. Dette er enda viktigere for oss håndverkere, fordi kunnskapen ligger i utøvelsen av faget, ikke i bøkene. Kunnskapen er direkte knyttet til handlingen selv. Den er ikke teoretisk og abstrakt, men praktisk.

Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg å dreie tre, og for flere år siden kjøpte jeg en god bok om temaet og prøvde meg fram. Men slik kunnskap var ikke nok, jeg fikk til det jeg trengte, men jeg visste at det kunne gjøres bedre.

Gitarene jeg bygger nå har dreide stemmeskruer i tre, akkurat slike som feler og lutter har, og i forrige uke besøkte jeg fløytemaker Bodil Diesen og fikk opplæring i de grunnleggende prinsipper og teknikker som skal til for å dreie dem. Det er noe helt annet når du har masse spørsmål og en erfaren og kunnskapsrik person står rett ved siden av deg kan gi deg svarene!

Bodil viste meg hvilke dreiejern og -teknikker jeg skulle bruke for å oppnå forskjellige resultat. Hva som var riktig - når verktøyet skar trefibrene - og hva som ikke var det - når verktøyet kun skrapte overflaten.

Jeg fikk prøvd meg på lønn som jeg hadde med meg, men også på buksbom som Bodil bruker ofte og som er lettere å dreie. Først øvde jeg gjentatte ganger på de forskjellige formelementene man finner i Schöne sine stemmeskruer, deretter dreide jeg en stemmeskrue ferdig.

Disse teknikkene må jeg øve mye mer for å innarbeide, men det er så mye bedre å ha hatt en person som viste meg hvordan alt henger sammen, hva det er jeg skal lete etter og hvordan det ser ut når jeg har funnet det.

«Skraper du eller dreier du?», sa Bodil ofte uten å én gang snu seg. Hun hørte det, og det var nok. Og jeg ser for meg at når jeg går hjem og dreier skal jeg passe på å huske Bodil og spørre meg selv med jevne mellomrom:

Skraper du eller dreier du?