Strengeplugger

Jeg kan ikke vente mer. Inntil nå har jeg brukt ferdiglagde strengeplugger som alle andre gjør. Slik som gitarmakerne sikkert gjorde på begynnelsen av 1800-tallet også. Jeg hadde kjøpt en del sett, men jeg har bygget enda flere gitarer. Såpass mange at jeg på et tidspunkt måtte begynne å gjenbruke dem – ta fra den ene og over på den andre, ut fra hvilke gitarer som var i omløp - men nå har jeg ikke flere strengeplugger og jeg har fortsatt flere gitarer …

Jeg har masse rester og avkapp og jeg har dreiebenkene: Jeg må prøve å lage pluggene selv på en grei og forutsigbar måte. I fjor kjøpte jeg gamle, billige dreiejern på Finn, og testet hvordan det var å lage spesialiserte verktøy med dem.

I tillegg testet jeg en fremgangsmåte der jeg dreide først hodet og så skaftet. Min tanke var å lage meg en blyantspisserliknende sak for å finjustere pluggene i etterkant, så de fikk den samme konisiteten som brotsjen.

Siden den gangen har jeg hatt tid til å tenke på problemstillingen. Nå har jeg testet en annen løsning der jeg i tillegg skal frese ut en kanal langs konet, slik de fabrikklagde pluggene har.

Til å begynne med, må jeg avrunde lange emner i tredreiebenken. De trenger ikke være jevne: Poenget er at de er runde nok til å kunne spennes noenlunde sentrert i den trebakket kjoksen til metalldreiebenken. Der stiller jeg inn forkleets vinkel for å få riktig konisitet.

Når skaftet er ferdig, kutter jeg pluggen av og fortsetter med den neste. Jeg dreier så mange som jeg trenger mens maskinen er innstilt: I dette tilfellet fire hele sett, tre i Rio palisander og ett i ibenholt.

Resten av arbeidet kunne jeg sikkert gjort i metalldreiebenken også, men jeg tenker at det letteste blir å gjøre det frihånd i tredreiebenken. Så jeg har laget en holder som er boret med brotsjen. På grunn av konisiteten i hullet vil pluggene sitte fast i holderen med bare litt trykk.

Jeg har også de dreiejernene som jeg lagde tidligere - ett til å dreie ringen og ett til å dreie hodet.

Dreieprosessen er rask. I pinolholderen har jeg gjort klart kjoksen med et 3mm bor for å lage hullet i midten av hodet.

I hullet limer jeg enden på en 3 mm messingstang.

Nå mangler jeg bare det lille sporet som løper langs skaftet. Sporet gjør at strengene får plass på innsiden av pluggen så man sliper å lage ett hakk i stolen i stedet for. Jeg lager en jigg der min lille håndoverfres kun kan flyttes sidelengs. Etter å ha frest ut et referansespor, limer jeg en trebit med et konisk hull i linje med sporet. Hullet er vinklet så veggen ligger parallell med jiggen. På den måten vil sporet i pluggen være like dypt hele veien.

Pluggen kan jeg holde på plass med fingeren mens jeg freser. Jobben tar bare noen sekunder.

Der var strengepluggene klare. De er ikke helt like – slik de fabrikklagde er – men de er like nok. Med litt øvelse vil ingen kunne se forskjellen.

Å dreie er noe magisk og jeg blir glad hver gang jeg gjør det. Tenk at jeg i dag kan gjøre det med den største selvfølgeligheten! Hver gang jeg står ved dreiebenken går mine tanker til børsemaker Alf Helland og fløytemaker Bodil Diesen. For en gave jeg fikk da de lærte meg å dreie!

… og siden jeg var i dreiemodus – og attpåtil har to gitarer som snart trenger det – valgte jeg å fortsette med noen stemmeskruer. Denne gangen med indisk palisander fra en stol som jeg reddet fra søpla for mange år siden. God påske!