Rosetten

Tanken på å bygge om en gitar for å kunne teste den norske grana og Stauffer-mekanismen hadde som premiss at det ikke skulle være så mye jobb.

Og det skal det ikke heller, men jeg må også stoppe og tenke. Bruke litt tid. Dette blir nyttig for meg fremover, uansett. Og det er noen designmessige avgjørelser jeg må ta.

På klassiske gitarer er det vanlig å ha en dekorasjon rundt lydhullet som kalles rosett. Den er ofte en mosaikk laget av små trebiter, men den trenger ikke å være det. Gripebrettet blir limt på rosetten og avsluttes langs kanten av lydhullet.

Mange lager rosettene sine selv, andre kjøper dem ferdige. I gamle dager var det også de som etterlot rosettarbeidet til en underleverandør (selv om det var de selv som hadde designet den), men mange synes også det er viktig å lage rosetten selv: det er noe av stoltheten som fagmann.

Jeg personlig lagde rosetter bare mens jeg gikk på skolen, men siden har jeg alltid brukt ferdige rosetter. Det er tidkrevende arbeid og jeg kom aldri på noe jeg virkelig ville gjøre, men jeg må innrømme at jeg heller ikke prøvde så mye.

Men med dette prosjektet er det flere ting som gjør at jeg skal lage min egen rosett. Og det starter med gripebrettet:

Jeg kunne valgt å la gripebrettet bli som det var, med den halvmåneformede avslutningen.

Men jeg føler at det kan bli litt rart siden det ikke lenger skal være i kontakt med lokket. Så min plan er heller å avslutte gripebrettet med en flat kant slik Stauffer gjorde.

Jeg vil bruke litt av den samme estetikken også – dette med at gripebrettet (eller i utgangspunktet båndene) blir smalere på bass-siden. Men jeg vil ikke fjerne så mange bånd på bass-siden som Stauffer gjorde. Noen kommer sikkert til å trenge dem.

For å få det til må jeg lappe gripebrettet med et nytt stykke ibenholt.

Og så dekke til skjøten (ibenholt er veldig lett å ha med å gjøre i slikt lappearbeid).

Etter å ha kuttet nye båndspor blir reparasjonen usynlig. Jeg fikk til og med plass til et ekstra bånd.

Men tilbake til rosetten.

Det som skjer her er at rosetten må avsluttes på en annen måte. På en vanlig rosett er det ikke viktig hvordan man avslutter den: gripebrettet vil dekke den til uansett. Mens her blir derimot alt synlig.

Stauffer la alle stripene i et pent skjøte, det er en enkel og elegant løsning.

Jeg ville gjøre noe mer, også med tanke på at lokkoverflaten er så mye større enn på en romantisk gitar. I tillegg ville jeg spille litt på det usymmetriske med gripebrettet.

Det første jeg gjorde var å lage meg en liten mal med gripebrettets fasong slik at jeg kunne se den visuelle effekten.

Så lagde jeg noen tegninger som hjalp meg å visualisere min idé litt bedre. Min plan til slutt ble å ha lister langs kanten av rosetten og så fylle innsiden med heltre for å skape kontrast og tyngde. Rosetten vil avsluttes på begge sider og den vil være større på den ene siden for å skape balanse.

Snart innså jeg at jeg måtte teste ideen og startet en prøve på noen materialrester. Jeg måtte også bestemme akkurat hvor jeg skulle flytte passeren for at rosetten ble større (men ikke for stor) på den ene siden samtidig som overgangen var jevn.

Når de to sentrene og dimensjonene var bestemt, lagde jeg den samme grunnleggende fasongen på datamaskinen. Senere kan jeg skrive ut skissen og teste forskjellige ideer eller fargekombinasjoner på papiret.

Neste steg var å prøve arbeidet på selve lokket. Og her må jeg være ærlig og si at dette ikke nødvendigvis gikk etter planen.

Altså, det gikk til slutt, men underveis hadde jeg noen utfordringer.

Jeg måtte bare teste dette og se hvordan det gikk. Og det som skjer med meg når noe ikke går etter planen er at jeg ikke klarer å stoppe før jeg har løst det.

Det vil si: når det er noe jeg er vant med så har jeg rutiner og erfaring og jeg tar det med ro. Men når noe er nytt og i tillegg noe jeg gleder meg sånn til å se resultatene av... da sliter jeg. I løpet av dagen ble verkstedet et sant kaos.

Det har skjedd før. Det er derfor jeg har gode rutiner ellers.

Nå var det ting og rot overalt. Midt i kaoset ble kameraet glemt, og med den også tanken på å ta bilder…

Men til slutt klarte jeg det. Jeg måtte lage listene to ganger, det var ikke verre enn det. Det som skjedde var i grunn at sporet jeg lagde til rosetten var for grunt. Det burde ha vært dypere, men nå har jeg fikset det.

Og det ser mye bedre ut enn ved første forsøk. Ikke perfekt, men bra nok.

Jeg kan se allerede at samspillet mellom rosetten og gripebrettet blir slik jeg ønsket. I tillegg har jeg den ekstremt nyttige erfaringen som gjør at jeg neste gang kan både planlegge bedre og beholde roen.

Men historien er ikke ferdig. Nei, for mens jeg jobbet med dette, oppdaget jeg noe mer…

Det var nemlig en bølge i den ene granplata ytterst til høyre, typisk for steder som har ligget i nærheten av en kvist. Når jeg måtte slipe rosetten for andre gang, ble denne bølgen mørkere og en liten del av en kvist kom til syne. Denne hadde jeg ikke lagt merke til før.

Jeg snudde plata og der var det ingen kvist. Jeg tok lokket opp mot lyset og det så helt fint og gjennomsiktig ut…

Jeg kunne ha latt det blitt slik det var, men bestemte meg for å høvle denne lille mørke flekken vekk, noe som dessverre ikke ble så lett: jo mer jeg høvlet, jo mer kvist ble synlig.

En kvist? Men hvordan skjedde det? Jeg så jo i lyset til og med, og det så helt gjennomsiktig ut. Det var jo ingen kvist der!

Jo, jeg har funnet ut at lyset har lurt meg.

Jeg snudde plata og til min store overraskelse kunne jeg tydelig se hele kvisten som en svart flekk. På den ene siden er kvisten usynlig, lyset går bare gjennom. På den andre siden er kvisten åpenbar. Er ikke det rart?

Vel, ingenting å gjøre med det nå. Har jeg ikke nettopp skrevet om at utseende ikke er det viktigste? Da må jeg se å være litt konsekvent her, synes du ikke?

Jeg må være ærlig. Uansett hvor mye jeg tror på dette, må jeg innrømme at jeg også har blitt lært til (og er vant med) at gitarlokk skal se ut som to plettfrie og symmetriske deler. Det er vanskelig å bryte med det.

Nå får jeg virkelig noe å bryne mine fordommer på! Vi får se hvordan det går :)