Prototypen

I det forrige innlegget skrev jeg om de redskapene man kan ha brukt for å skjære flere lag med finérplater til intrikate motiver. Felles for maskinene er at de tar veldig mye plass, så jeg må finne en måte å tilpasse disse ideene til mine behov og mitt verksted.

For det første jobber jeg alltid stående – jeg har ikke plass til en stol uansett. For det andre har jeg ikke mye lagringsplass. Det jeg lager må kunne festes til benken og i tillegg ryddes vekk på en lettvint og (helst) kompakt måte.

Den første maskinen jeg vurderte var den franske oppfinnelsen fra 1900-tallet som bygger på Roubo’s sagbenk: le chevalet de marqueterie. Den er laget så man skal sitte på den, men det hadde gått an å gjøre endringer. Armen som holder saga kunne festes på benkeplaten, mens pedalklemmen kunfestes til et av beina.

Den største ulempen er at den ville fortsatt tatt for mye plass. En annen detalj er at man dytter saga i stedet for å dra den, og for å skjære tykkere ting ville det motsatte vært mye bedre – da ville man spenne bladet samtidig som man drar det. Å bygge denne saga krever også litt mer arbeid ...

Valg nummer to er den tyske saga fra 1800-tallet. Den er faktisk ment til å brukes stående, så her kunne man bare festet maskinen til et av benkebeina og det ville vært nok. En annen fordel er at det er foten som styrer saga, og man kan holde emnet med begge hendene. Rammen som bladet er festet til er lukket (dermed rigid), og rir på en skinne i hver av stolpene. Etter min mening har denne saga den mest solide konstruksjonen.

Ulempen med den tyske saga er at den ville fortsatt tatt en del plass. Man måtte hatt en ramme som var rundt 2m høy. I tillegg må avstanden mellom stolpene være nok til at armene kan bevege seg fritt mellom dem, i hvert fall 90 cm – det spiller ingen rolle at emnene jeg skal jobbe med er små.

Det tredje alternativet er Mr. Moulys sag fra 1800-tallet. Den er pedaldrevet som den tyske saga, men armen er en C-formet sag som i den franske chevalet. Hvis jeg kan koble pedalen fra rammen kan jeg lage en sag som festes til baktanga på benken, mens pedalen festes til beina. Hvis jeg i tillegg fjerner hele understellet og beholder kun rammen kan jeg lage en sag som blir nærmest flat når den ikke er i bruk. Saga ville også kreve mindre materialer enn de to andre.

Den største ulempen med denne patenten er at rammen er åpen i fronten. Det er kun bakstolpen som holder saga stabil. Er dette nok?

Jeg må prøve. Hvis jeg hadde mer plass ville jeg gått for den tyske saga, men det har jeg ikke. Med Mr. Moulys sag kan jeg i tillegg spare en del materialer!

Saga

Jeg begynner med kjeftene, den delen jeg uansett vil trenge og vil kunne gjenbruke hvis jeg må lage et nytt design. Jeg lager dem med en 20mm firkantet bolt, en fil og litt albuefett.

Neste er selve armen. For å teste saga må armen være god og solid og jeg har tenkt å bruke ask. Jeg risikerer å måtte skrote alt hvis designet ikke fungerer, men den sjansen må jeg ta.

Etter kjeftene er tilpasset kan jeg sette dem sammen og bestemme lengden på bakstolpen.

Når sammenføyningene er klare kan jeg trimme bort litt materiale så armen ser penere og lettere ut.

Den nedre kjeften skrus fast, mens den øvre kan justeres opp og ned for å spenne opp bladet.

Rammen

Til rammen vil jeg ikke offre de gode materialene. Jeg skal heller lage et testeksemplar med rester – en enklere og mykere konstruksjon. Hvis den lette rammen virker, kan jeg bruke erfaringen til å lage en bedre og penere versjon med en bøkeplank jeg kjøpte til formålet.

Armen skal ri på en skuffeskinne festet til stolpen.

For å holde armen rett, setter jeg to runde knotter i fronten som rir på spor frest i stolpene oppe og nede.

Fjæra har jeg kopiert etter designet til den tyske saga.

Jeg lager ikke noe pedal enda, og tester saga bare ved å knyte snora rundt foten. Saga fungerer overraskende bra: Jeg klarer å sage et ganske fint og delikat motiv uten anstrengelser.

Mitt største problem med dette designet var frontstolpen over bordet. Stolpen er viktig for å holde armen (og dermed bladet) vertikalt, men det er ikke mye som støtter den. Hvordan påvirker dette saga?

Det ser ikke ut til å være et problem! Erfaringen er nyttig og designet virker bra nok. Kompakt er det også!

Nå må jeg bygge den endelige rammen i bøk. Stay tuned ...