Pigmenter - Del II

Da jeg lagde Schöne-kopiene valgte jeg å fargelegge dem med et oransjepigment basert på annattofrø. Denne gangen har jeg lyst til å prøve noe nytt, mer i tråd med den gitaren jeg kopierer.

De gitarene jeg har dokumentert til nå har hatt forskjellige farger, alt fra gult til mørkebrunt. Dette eksempelet fra Giovanni Battista Fabricatore ser ut til å ha blitt polert med en mørk, rødlig lakk av typen man kan se på strykeinstrumenter.

Giovanni Battista Fabricatore, Napoli, 1805

Og her er gitaren fra Gennaro Fabricatore som jeg kopierer nå. I dette tilfellet ser det ut til at fargen også er i selve lakken, men den er tåkete og detaljene i treverket kommer ikke tydelig frem.

Gennaro Fabricatore, Napoli, 1830

I artikkelen der jeg leste om fremstillingen av det oransje pigmentet sto det også at gulfargen kunne lages med gurkemeie (muligens det som ble brukt i Schöne Nr. 103) og at rødfargen kunne lages med spon fra brasiltreet.

Ordet brasil kommer fra den intense røde fargen som ble fremstilt fra treet – «brasa» betyr glør på portugisisk. Treet – som også blir kalt pernambuco etter den brasilianske staten det kommer fra – var veldig etterspurt i Europa til fargelegging av tekstiler og spilte en viktig rolle i Portugals handel under kolonitiden. Senere ble pernambuco brukt til å lage buer for strykeinstrumenter og det erstattet raskt alle de andre tresortene som var i bruk. I dag er pernambuco utrydningstruet og har blitt vanskelig å få tak i.

Men buemakere regner fortsatt pernambuco som det eneste alternativet for sine buer, så om man kjenner en buemaker kan man også sikre seg spon til å lage pigmenter av. I mitt tilfelle blir det ikke verre enn å besøke buemaker Niels Røine på Lillehammer, så har jeg et par poser med fersk spon og noe avkapp jeg kan dreie stemmeskruer av :)

Tilbake på verkstedet begynner jeg med testingen. I artikkelen står det bare at man bør koke opp sponen og tilsette alun som garvestoff, men det nevnes ikke om dette ble brukt til å fargelegge hele instrumenter, eller bare til finérmaterialer og små detaljer.

Oppskriften selv gir en svak oransjefarge, mye svakere enn annattofargen, så jeg skjønner at det må litt mer til for at dette skal fungere. Med annattofrøene ble fargen intens med det samme man tilsatte kaliumkarbonat. Kunne det hjelpe å gjøre det samme med pernambuco, mon tro?

Svaret er ja. Det viser seg at pernambuco reagerer på PH-verdien i vannet og med én gang jeg tilsetter kaliumkarbonat, begynner ting å skje.

På nettet finner jeg en artikkel som beskriver bruken av jernacetat, så jeg prøver det også. Straks får jeg veldig forskjellige prøver og det blir tydelig at blandingen lar seg finjustere. Jeg koker opp en del spon og venter til neste dag før jeg tar en skikkelig test.

Ved å tilsette de forskjellige ingrediensene kan man justere fargen fra lyserosa til mørk fiolett. Det jeg derimot ikke får til er rødfargen jeg er ute etter, så jeg legger til et strøk med annattofargen for å se hvordan de to oppfører seg sammen.

Etter mine forsøk er det tydelig at dette pigmentet ikke ble brukt i noen av gitarene jeg har sett på: Fargene må ha blitt fremstilt på andre måter, for eksempel ved å koke opp harpikser. Jeg tror allikevel at jeg kan bruke pernambuco og få til en ganske spennende farge hvis jeg blander det med annattofargen.

I dette eksemplet har jeg farget gitaren ved å blande pigmentene på forhånd, men jeg har finjustert fargen senere ved å bruke dem lagvis hver for seg. Mitt mål var å få til en mørk farge som etterliknet det jeg har sett og samtidig unngå tendensen til det burgunderrøde.

Jeg er fortsatt overrasket over hvilken spennende fargepalett jeg har klart å få ut av pernambucosponet. Det er uten tvil fristende å utforske dette videre og bruke andre farger enn dem man er vant med.

Mulighetene er der.