På farta

Denne reisen har jeg planlagt siden sommeren i fjor, men det var først nå at jeg fikk det til. Med alle smittetiltakene på plass, var jeg på farta igjen.

Mitt første stopp var i Oslo der jeg fikk målt gitarer fra to av de mest renommerte gitarmakere fra første halvdelev av 1800-tallet. Den ene var en fransk gitar fra 1820-årene og den andre en engelsk gitar fra 1832.

De franske gitarene var foretrukket av mange kjente musikere, men fransk stil og håndverksstandard hadde også stor innflytelse på selve gitarmakerkunsten rundt omkring i Europa. Den desidert mest kjente franske gitarmakeren var René Lacôte i Paris.

Jeg har lenge hatt lyst til å studere og måle en av hans gitarer og nå hadde jeg endelig min sjanse.

Den andre biten som jeg manglet i puslespillet, var en engelsk gitar. Den engelske tradisjonen begynte litt senere enn i resten av Europa og deres byggemåte er sterkt påvirket av den spanske. Av de engelske gitarmakerne er det Louis Panormo som fortsatt nyter internasjonal annerkjennelse. Han var sønn av en italiensk fiolinmaker og reklamerte med å være «den eneste som bygde gitarer i den spanske stilen». Gitarene hans har tydelige likhetstrekk med dem til Josef Pagés og resten av Cádiz-skolen.

Etter en lang dag med oppmålinger satt jeg kursen sørover. Neste dag besøkte jeg en møbelsnekker i Porsgrunn.

Jan-Erik Nygaard har bakgrunn i skogsdrift og har tidligere bygget en god del klassiske gitarer, men bruker nå mesteparten av tiden sin til å lage 1800-talls møbler for hånd. Han kan masse om verktøy og materialer og jeg har lenge hatt lyst til å besøke verkstedet hans og slå en prat. Det var veldig interessant å snakke og dele erfaringer om den norske grana og de kvalitetene en instrumentmaker er opptatt av. Jeg har fulgt Jan-Eriks arbeid på Facebook og jeg vet at han er både erfart og belest. Det var dermed fint å kunne snakke om verktøykunnskap og om gamle arbeidsmåter, noe som opptar oss begge.

I tillegg er det alltid moro å se på andres verksteder.

På vei tilbake måtte jeg gjøre en siste stopp. I nærheten av Sandefjord bor det nemlig en av mine tidligere stipendiatkolleger, smeden Øystein Myhre. Jeg møtte Øystein for første gang på en stipendiatsamling for ett par år siden og siden har jeg hatt lyst til å besøke han og se på smia, men det var også en annen grunn.

Jeg har lenge ønsket meg et verktøy fra Øystein, men jeg har ikke helt skjønt hva det var jeg egentlig trengte. Gjennom disse årene har jeg erfart en del og gjort meg mange tanker rundt den norske grana og hvordan man skal utnytte den best mulig til instrumentbygging. For ikke lenge siden, forsto jeg at det jeg trengte mest var et kløyvejern til å forberede og dimensjonere materialene før jeg sagde dem til plater. Så jeg spurte Øystein om han kunne lage det til meg, og det gjorde han på kort varsel.

Det er første gangen noen lager et slikt verktøy til meg, og det var attpåtil selveste Myhresmeden som gjorde det! Kløyvejernet er spesielt på mange plan og turen kunne ikke avrundes på en bedre måte :)