Lokket

Jeg har lenge hatt et ønske om å lage et lokk med mindre flate. Utover det hadde jeg egentlig ingen sterke meninger, men i løpet av det siste året har jeg begynt å skjønne hva jeg vil gjøre. Med de nye gitarene er det én ting som blir annerledes utenom lokkets størrelse: Siden jeg bygger en justerbar hals, vil ikke gripebrettet lenger være i kontakt med lokket.

Det betyr at man ikke trenger å bygge opp under gripebrettet som man ellers ville gjort, og man trenger i grunn ikke plassere lydhullet der det vanligvis er. Disse to punktene har jeg tenk lenge på, men jeg har andre ting jeg vil teste med lokkene som jeg føler er viktigere, så for øyeblikket skal jeg verken flytte lydhullet eller gjøre endringer på oppbyggingen i området rett under gripebrettet.

Jeg skal lage et lokk av gran i tre deler. Materialene ble hentet fra Tinn i 2019 og jeg har enda ikke bruk dem, så jeg vet ikke hva slags resultater jeg kan få. Lokket til den andre gitaren skal jeg lage av canadisk rød seder som jeg kjøpte i 2013.

Det jeg skal gjøre er å bygge et lokk som likner mer på de gitarene som har inspirert meg mest, nemlig Stauffer og Coffe-Goguette. Mitt mål er å lage et tykkere lokk og forsterke den med en skråbjelke rett foran stolen og en til bjelke bak.

Men jeg vil også at lokket skal ha en svak hvelving. Det kan jeg ikke få til kun med bjelkene: Da ville jeg klart å bue lokket på tvers, men ikke på langs. For å bue lokket trenger jeg å lime noen langsgående spiler slik man ellers bruker i spanskinspirerte gitarer.

Det jeg ikke vil er at spilene skal spille hovedrollen i strukturen: Jeg vil at lokket i seg selv blir hovedelementet og at det støttes av de få bjelkene. Jeg skal forsøke å lage en moderne gitar med de egenskapene man forventer, men som samtidig er basert på tankegangen bak en romantisk gitar. Spilene skal være der kun for å hjelpe med å skape buene. Inspirasjonen til hvordan spilene skal være skal jeg hente indirekte fra Josef Pagés via arbeidet til engelskmannen Louis Panormo. Han lagde gitarer direkte inspirert av gitarmakerne i Cádiz-skolen fra begynnelsen av 1800-tallet og han brukte ofte sju tynne spiler i et vifteformet opplegg. Jeg fikk nemlig målt en av Panormos gitarer tidligere i år, og den var det jeg trengte å se for å forstå hva det var jeg ville med min gitar.

Spilene jeg skal bruke blir 5 mm brede og kun 2 mm på det høyeste, med en svak helling mot endene – ikke ulikt spilene til Panormo. Jeg skal bruke kun fem spiler i alt.

Men denne forklaringen på hva jeg har gjort kommer først i etterpåklokskap. Prosessene med å lage designet har vært sammensatte og har foregått stykkevis utover lang tid. Beslutningene har skjedd først i arbeidsøyeblikket, basert på intuisjon, men ikke der og da på konkrete tanker. Først når jeg er ferdig kan jeg betrakte det jeg gjorde og finne en sammenheng: Oppbyggingen ser ut som en direkte blanding av lokkdesignet til Coffe-Goguette pluss fem tynne spiler på midten. Ikke mer og ikke mindre...

Lokkene er en del tykkere også, og fremstår som i direkte motsetning til alt jeg har gjort tidligere. La det ikke være noe tvil: Jeg hadde aldri funnet på å gjøre noe sånn om jeg ikke hadde hatt erfaringen med alle reproduksjonene. Vi får se hvordan det går :)