Lokk og bunn

Denne første gitaren er tenkt som en øvelse, men også en gylden anledning til å teste ut materialene jeg skal jobbe med fremover. Jeg hadde veldig lyst til å prøve noen av platene fra den stokken vi valgte å kalle Vingelen II. Treverket ser helt fantastisk ut, og selv om det har veldig brede årringer er det fortsatt stivt og lett.

Både lokk og bunn er bygget i to deler. Lokket til nr.103 var faktisk bygget i fire deler, antakeligvis fordi Schöne ikke hadde brede nok plater til å bygge med to. Første steg er å lime sammen delene.

Etter at lokket er limt, høvler jeg den ene siden ferdig og skjærer ut lydhullet.

Jeg lagde denne hullkutteren for en stund siden for å prøve ut noen ideer og uten helt å se for meg hva slags fasong den burde ha. Ikke si det, jeg vet det ...den er stygg! Jeg må lage meg en ny snart, men denne gjør jobben i alle fall.

Gitaren har ikke noe rosett. Dekorasjonen i lydhullet består av konsentriske finérstriper i vekselvis lønn og ibenholt. På originalen er finérstripene 1mm tykke, men jeg skal bruke 0,5mm svarte og 0,7mm lyse striper foreløpig siden jeg har mye av det på verkstedet. De tynne stripene vil ikke ha den samme visuelle tyngden og i senere gitarer skal jeg nok bruke riktige materialer og dimensjoner. Denne får bli en prøve.

Jeg lurte veldig på hvordan jeg skulle holde stripene inntil formen for å måle dem, men da jeg prøvde skjønte jeg at de sprang ut mot hullkantene av seg selv når jeg slapp dem inn. Noen ting er lettere enn man tror!

Etter de var kuttet til riktig lengde limte jeg dem med hjelp av maskeringsteip. Det måtte et par forsøk til, men det gikk til slutt. Når det var klart fjernet jeg alt overfladisk materiale med høvelen, så sikling og til slutt slipepapir.

Bunnen limte jeg på samme måte som lokket. Treplater med mye flamme er vanskelige å høvle langs fibrene og disse var ikke noe unntak. Man må høvle diagonalt med høvelen litt på skrå og så avslutte med sikling.

Den originale bunnen i platantre var stort sett under 2mm tykk og uten bue. Om man hadde økt tykkelsen og hatt en buet fasong hadde bunnen blitt stivere og det ville man ha gjort hvis hensikten var at bunnen fungerte som reflektor. En tynn og flat bunn som denne vil vibrere ganske fritt og fungere mer som en membran.

Bunner som er laget med flere deler har som regel en forsterkning limt over skjøtet. Denne blir ikke unntaket.

Denne bunnen har fire bjelker som er cirka 8mm brede og 17mm høye. Bjelkene er helt flate og i denne gitaren ble de lagd med årringene liggende og ikke stående som man kanskje ville gjort med buede bjelker. Jeg kom på dette etter jeg hadde gjort i stand et sett med bjelker, så for ordens skyld lagde jeg dem på nytt.

Bjelkenes snitt er nærmest en trekant. Dette er lettere å få til før bjelkene er limt. Den ene siden høvler jeg på benken.

Den andre siden høvler jeg ved å feste høvelen opp ned på benkeskruen.

Bjelkene limes.

Jeg trimmer dem til riktig høyde og avrunder ryggen.

Det siste blir å skjære en bue i hver ende, en enkel sak for stemjernet.

Siden årringene er liggende er det fort gjort å få små hakk på en ellers jevn bue. Disse gjør i grunn ikke noe og er ikke lette å se, men man kan fort fjerne dem med litt slipepapir på en avrundet kloss.

Bunnen er ferdig.