Løvsagsgåten

I løpet av siste månedene har jeg jobbet av og på med ulike måter å lage løvsagsdekorasjonene rundt stolen.

De to største inspirasjonskildene jeg har brukt er Jack Metcalfes Chippendale’s Classic Marquetry Revealed og Pierre Ramonds Marquetry. Det er de samme bøkene som jeg brukte da jeg bygde min pedaldrevet kontursag.

Jeg har bestemt hvilken av Schöne-kopiene jeg skal ha til min avsluttende prøve i oktober. Det blir den andre kopien jeg lagde: Den jeg liker best. Jeg hadde gjort en feil da jeg bygde den, og feilberegnet halsvinkelen. Dette utsatte lokket for en unødvendig stor påkjenning og nå valgte jeg å fjerne halsen og justere vinkelen én gang til.

I mellomtiden hadde det oppstått noen sprekker i lokket. Grana som jeg brukte ble høgd bare ett og et halvt år i forkant av gitaren, og det kan virke som om tiden var for kort. Men så langt er det kun denne gitaren som har vist tegn til sprekker, selv om de fleste andre også ble bygd under liknende forhold. Jeg tok meg uansett av sprekkene og fjernet i samme slengen den gamle dekorasjonen på begge sider av stolen: Jeg følte at tiden var kommet for å lage løvsagsdekorasjonen en siste gang.

Jeg har funnet ut at min kontursag fungerer tilstrekkelig bra. Resultatene fremover vil avhenge av min evne til å bli god på den. Det som testene mine har handlet om, er hvilke materialer jeg kan bruke og hvordan jeg kan sette sammen finérplatene for saging.

Det er i grunn to måter å stable platene på. Den ene er å lime alle platene sammen. Den andre er å lime kun kantene i stabelen og i tillegg bruke noen lag med vokspapir mellom platene: De er med for å smøre bladet.

Det er fordeler og ulemper med disse metodene. Jeg har gått litt fram og tilbake og mistenker at deres egnethet avhenger av hvilken sag man bruker. Jeg har prøvd mange forskjellige materialer – både billige og dyre – med ulike farger, for å se hva slags spillerom jeg har.

Etter noen måneders pause har jeg endelig samlet mot og kjørt noen nye tester. Og nå føler jeg at dette nærmer seg noe. Jeg har fått til mønstre som er like skjøre og nesten like delikate som de originale, og jeg har i tillegg klart å få kantene til å se rundere ut.

Men det som jeg var mest opptatt av, var å finne en grei måte å lage dekorasjonene på, uten dagevis med møysommelig arbeid. Jeg vet fortsatt ikke hvordan dette ble gjort i gamle dager – og jeg mistenker at datidens håndverkere var langt mer effektive enn meg – men jeg har blitt bedre, og disse resultatene kan jeg begynne å leve med :)