Lister

Hvor går grensen mellom form og funksjon når man snakker om lister? Hva er det minimale man kan ha av lister på en gitar?

Egentlig trenger man dem ikke. Man kan fint ha en gitar uten lister, men lokkmaterialet er ikke så slitesterkt og man er konstant i kontakt med lokket på det stedet der man lener armen. Og det blir alltid noen slag i en gitars liv, ofte på kantene. Så ja, lister av et hardere materiale rundt lokket er en god idé, og mye viktigere enn rundt bunnen.

Utsmykking er imidlertid også en viktig del av håndverket, en måte å opphøye bruksgjenstandene på, gjøre dem til vakre objekter man ønsker å eie. Ikke minst er utsmykking en måte for håndverkeren å sette sitt personlige preg på arbeidet og vise fram sine ferdigheter. Slik er det også med lister.

Schönes gitarer virker tydelig inspirerte av arbeidet til de søritalienske mestrene på den tiden. Jeg vet ikke om han fikk dette fra dem direkte eller via for eksempel østerrikske byggere som Johann Stauffer, men arbeidet med listene er påfallende like nøkternt og balansert: 2x2mm ibenholtlister og tynne finérstriper, ca 1mm brede, av vekselvis lønn og ibenholt. I denne gitaren er det en enkel ibenholtlist også rundt bunnen, men det var vanlig på den tiden å ikke ha lister der i det hele tatt.

Jeg har fått tak i ibenholt- og lønnefinér i de riktige dimensjoner, men siden denne gitaren er kun for testing vil jeg bare bruke finérplater jeg har liggende på verkstedet. De er en del tynnere, så det visuelle inntrykket vil være mindre effektiv enn hos originalen. Det at de er tynnere vil gjøre det litt vanskeligere å lime dem, og det synes jeg er en fordel siden noen av disse teknikker er nye for meg.

Første steg er å ta listene rundt bunnen som jeg valgte å lage av palisanderrester og ikke av ibenholt.

Så står lokket for tur. Du kan se at selve listen blir omtrent like høy som lokket og like tykk som sargen. Når jeg har gjort plass til listen hviler lokket kun på den 2mm tykke forsterkningen på innsiden. Dette betyr at de tynne stripene ikke bør trenge for dypt inn i lokket, kun 1mm eller mindre.

Ved hjelp av teip holder jeg alle lister på plass ved livet mens jeg limer videre langs kanten.

Nå er omkretsen ferdig.

Romantiske gitarer fra senere tid hadde et gripebrett som ble limt på lokket slik som på moderne klassiske gitarer. I noen tilfeller fløt gripebrettet over lokket uten å komme i kontakt med det i det hele tatt. På tidlige romantiske gitarer ser vi derimot at gripebrettet er på samme plan som lokket og fortsetter inn i en lomme i selve lokket. Listverket vil også følge uavbrutt langs denne delen av gripebrettet på en enkel og elegant måte.

Gripebrettet skal deles i to eller lages av to forskjellige trestykker. I mitt og Schönes tilfelle er det ett stykke, så jeg limte hele gripebrettet til halsen først og tegnet en kurve proporsjonalt med lydhullet.

Da kunne jeg legge halsen inntil kroppen og merke omrisset på lokket.

Etter å ha delt opp gripebrettet i to, limte jeg dekorasjonen og tegnet omrisset én gang til. Her kunne jeg med fordel ha limt dekorasjonen før jeg delte gripebrettet. Det skal jeg huske neste gang.

Med dette på plass trengte jeg bare å skjære ut lokket helt ned til forsterkningen…

…og lime gripebrettet på plass.