Gravering

Jeg har vært hos min tidligere stipendiatkollega Alf Helland én gang før. Da lærte jeg å dreie og frese justeringsmekanismen til Stauffer-gitaren.

I tiden siden den gangen har jeg fått anledning til å lage disse delene alene. Jeg kom på at mekanismen ville vært lettere å lage hvis jeg lærte å hardlodde messing og stål. Så jeg ringte Alf for å finne ut av det, men en telefonsamtale var ikke bra nok: Jeg måtte komme meg dit, så Alf kunne vise meg det.

På denne turen hadde jeg også lyst til å lære meg å herde stål for å lage egne verktøy: Det er ikke noe bedre enn å lære direkte fra en som kan det. Da utreisedagen nærmet seg, kom jeg på enda en ting som jeg kunne få ut av turen: Det var teknikker som jeg ville at Anke, Alfs kone, skulle vise meg.

Det første Alf og jeg jobbet med, var hardlodding. Jeg hadde med meg noen ferdige deler og en gassbrenner som virket kraftig nok. Jeg måtte lære meg å rense delene, smøre på med flussmiddel, varme til riktig temperatur og smelte lodden.

Først var det Alf som gjorde det, så var det min tur. Jeg dreide flere deler også, så Alf kunne følge med på teknikken min og lære meg nye triks underveis.

Det andre vi gjorde var å lage et smalt stemjern fra en gammel fil (et verktøy som jeg alltid har hatt lyst på). På den måten fikk jeg lært de forskjellige stegene som skal til for å forme, herde og temperere spesielle verktøy her hjemme. Denne kunnskapen har jeg lengt  etter, men den har virket utilgjengelig, og det teoretiske har vært vanskelig å begripe uten erfaring. Nå har jeg sett det og gjort det, og jeg vet at jeg kan få det til igjen.

Det siste jeg ville gjøre mens jeg var i Masfjord, var å ta en prat med Anke. Jeg må gravere blomstene til den franske gitaren og Anke er nemlig en profesjonell gravør. Jeg hadde lest litt om teknikken og om verktøyet man trenger, og jeg hadde laget to ulike graveringsstikler av gamle nålfiler. Disse hadde jeg med meg på turen så Anke kunne se på dem og hjelpe meg å bedømme hvor langt skaft de burde ha.

Jeg fikk Anke til å vise meg håndteknikken og måten man holder verktøyet på. Jeg ville også se henne jobbe så jeg fikk inntrykk av flyten i prosessen, måten man spenner emnet på, osv. Anke hadde mange gode tips om de konkrete teknikkene jeg trengte, men også om andre teknikker som kan være nyttige for meg etterhvert. Hun viste og forklarte hvilke verktøy man bruker til hvilke materialer og hva som en gravør ser på når de vurderer kvalitet.

På mandag var jeg klar til å ta det siste steget og fullføre rosetten. Jeg dreide først to håndtak til stiklene, og så var det bare å sette i gang.

Nok en gang ville jeg prioritere å få en viss flyt i arbeidet heller enn å henge meg opp i detaljene. Jeg er ikke gravør: Jeg kan ikke forvente å få til proffe resultater ut av det blå, men jeg vet at jeg kan få det til så det ser bra nok ut.

Først prøver jeg en del ting på noen små rester. Så gjør jeg en blomst helt ferdig for å ha en idé av hvordan de skal se ut, og hva jeg må passe på. Deretter tar jeg alle de grunnleggende strekene i tegningen: Ett designelement om gangen.

Når jeg har øvd på dette en stund, får jeg lyst til å fullføre en av blomstene og se på resultatet. Graveringen skal fremheves med farge og til det er voksestifter perfekte. Bladene skal være grønne og blomstene (og fruktene bak) skal være mørkerøde.

Det ser bra ut. Jeg fullfører alle blomstene på venstresiden og fortsetter med de små skyggedetaljene på høyresiden.

Når blomstene er klare og den overfladiske fargen er fjernet, kutter jeg ut lydhullet og avslutter kanten med en svart finérlist.

Ferdig!