Fornuftige valg

Jeg er nøyaktig halvveis i min tid som stipendiat. Der jeg står nå er det naturlig å begynne å se mot slutten og føle at tiden renner ut. De valgene jeg tar fremover må være nøye overveid.

Jeg har samlet grundige oppmålinger og tegninger av flere gitarer og jeg må velge meg én av disse som kan være neste steg nå som Schöne-fasen er over. De to navnene som står høyest på listen er som tidligere sagt Gennaro Fabricatore og Stauffer-familien – Johann Georg og sønnen Johan Anton.

Jeg har sett flere gitarer av Stauffer og har fullstendige mål på to av dem, men i mars skal jeg en tur til Kunsthistorisches Museum i Wien for å måle enda flere, så det kan være lurt å vente med dem selv om formen allerede er klar.

Jeg har også sett på tre av G. Fabricatore-gitarene og har tatt fullstendige mål på to av dem. Den ene fra 1830 er her i Norge og er i spillbar stand. Det kan være interessant å starte med den, både på grunn av muligheten til å sammenlikne dem og fordi flere aspekter ved konstruksjonen vil gi meg nye utfordringer. Men jeg synes også at denne er penere enn den andre jeg har laget skisser av.

Gitaren er ganske typisk for perioden i både dekorasjon, utforming og struktur. Stauffer i sin tidlige fase – og antakeligvis også Schöne – baserte arbeidet sitt nettopp på det som Gennaro og Giovanni Battista Fabricatore bygde.

Gitaren er også ganske representativ for G. Fabricatore selv, i hvert fall med tanke på de andre instrumentene jeg har sett. Halsen er hel-laminert med palisanderfinér og gripebrettet er også av tynn palisanderfinér. Blomsterdekorasjonen er både elegant og typisk. Lønnematerialet i sarg og bunn er av nøyaktig samme type på alle tre gitarene. Det er ikke elfenbenslister rundt lokket, kun tre, så det blir lettere å nærme seg originalen.

Halsen er limt til kroppen med et endeskjøte og forsterket fra innsiden med en lang spiker. Det er samme teknikk man brukte med blant annet lutter, og det forutsetter at man limer lokket utenom formen etter at halsen er festet. Dette blir en interessant ny teknikk med sine egne utfordringer.

Det gjenstår fortsatt å se om jeg får tak i et palisanderbord eller annet møbel jeg kan ta finérmaterialer fra, men om ikke jeg gjør det tidsnok, har jeg likevel lyst til å laminere halsen med ett eller annet treslag og erfare denne teknikken som jeg er veldig nysgjerrig på.

Så jeg har allerede begynt. Denne gangen har jeg laget en lavere form som er mindre tidkrevende å bygge, krever færre materialer og tar mindre plass, men som forutsetter at jeg arbeider litt annerledes. Dette blir også noe nytt og interessant.

Når jeg gjør ting pleier jeg å tenke meg godt om, men beslutningen kan ofte være tatt allerede fra starten av. Jeg stoler nemlig på min intuisjon og drives av lysten til å gjøre det som er vakkert eller det som er gøy. Jeg setter samtidig spørsmålstegn ved mine valg og vil gjerne ha logiske begrunnelser.

Hva som til slutt avgjør om jeg velger det ene eller det andre er dermed ofte sammensatt: Noe er pragmatisme, noe kommer fra å overveie fordeler og ulemper, noe er rett og slett smak og behag.

Hva er fornuften om ikke en blanding av alle disse tingene?