Dokumentasjon er tolkning - Del II

De fem kopiene er ferdige og jeg har hatt anledning til å stille dem ut og få tilbakemeldinger. Jeg har også lånt bort noen av dem så de er i bruk og testes ytterligere. Dette er en desidert milepæl i mitt stipendiatarbeid og i den anledning har jeg valgt å trekke meg tilbake fra verkstedet for å overveie hva jeg har oppnådd så langt.

… godt hjulpet av den spesielle situasjonen vi lever i.

Den siste uka har jeg sittet hjemme og skrevet utkastene til et par artikler som jeg hadde til gode å starte med. De oppsummerer den første fasen i mitt prosjekt og trekker noen konklusjoner om arbeidet med norsk gran som lokkmateriale. Jeg har også begynt å sette sammen en rapport om Georg Daniel Schöne og hans gitarer.

Det var for ett og et halvt år siden at jeg begynte å jobbe som stipendiat. Noe av det første jeg måtte gjøre var å finne et instrument som ble mitt utgangspunkt for prosjektet.

Først besøkte jeg Oslo Folkemuseum for å måle opp Nr.71 – den ene av Schönes gitarer som jeg visste om. Gitaren så ut til å ha blitt endret i løpet av 1800-tallet og det kunne jeg fort bekrefte da jeg hadde den i hendene: hals, gripebrett og stol var ikke originale, det var sannsynligvis ikke mensuren heller. Var gitaren blitt endret på andre måter? For å forstå dette litt bedre måtte jeg se på neste gitar.

Noen uker senere besøkte jeg Ringve Musikkmuseum hvor jeg målte opp og dokumenterte Nr.103. Gitaren hadde blitt reparert på museet og var i tilsynelatende original stand. Den så veldig ut som de italienske og østerrikske gitarene gjorde i overgangen mellom det 18. og 19. århundre. Kunne den være et godt utgangspunkt for mitt arbeid?

Jeg konkluderte raskt med at den var verdt et forsøk, og satt i gang med å bygge en kopi. I 2019, mens jeg arbeidet med den andre kopien, fikk jeg et tips fra Asgaut Steinnes fra Norsk gitarmuseum: I Stockholm fantes nemlig Nr.82 – en tredje gitar bygget av G.D.Schöne.

Kunne denne gitaren svare på noen viktige spørsmål? Kunne den på en eller annen måte hjelpe meg å forstå Nr.71 og Nr.103 i en bredere kontekst? Dette måtte jeg finne ut av, og i oktober 2019 besøkte jeg Scenkonstmuseet utenfor Stockholm der jeg tok fullstendige mål av Nr.82.

Foto: Olav Nyhus - Scenkonstmuseet

Deretter bygde jeg de siste tre kopiene av Nr.103 som jeg ferdigstilte i februar, 2020. Jeg har lært denne gitaren å kjenne både teoretisk og visuelt, men desto viktigere: Jeg har fått praktisk kunnskap, jeg har erfaring med å bygge gitarene.

For å skrive rapporten har jeg gått gjennom og sammenliknet mine tegninger, oppmålinger, notater og erfaringer. Disse tre gitarene deler samme DNA, men er også vidt forskjellige. Hva kan jeg lære av det?

Foto: Ringve Musikkmuseum

Man kan lett tro at det som gjenstandene forteller er åpenbart og at de ikke skjuler noe, men de forteller veldig lite. De er bare små brikker i et større puslespill. Det er min jobb å finne ut hvilken plass de har og hva slags bilde de tegner.

I de kommende innleggene skal jeg skrive om gitarene én om gangen. Jeg skal fokusere spesifikt på dokumentasjonen og på de viktige ledetrådene de har bidratt med: om de forskjellige konklusjonene man kan trekke av å se dem hver for seg eller som helhet.

Stay tuned!

*Det første innlegget om dette temaet finner du her