Det kritiske øyeblikket

Når jeg har laminert og limt sammen halsen og hælen, kan jeg justere limflaten på hælen så halsen blir sentrert og har riktig fall i forhold til kroppen. Det som er annerledes denne gangen er så klart at lokket ikke er med.

Når oppgaven er klar, kan jeg fullføre resten av halsen ved å lime på plass hodet og gripebrettet. Ibenholtplata som skal dekke fronten av hodet skal ha en skjoldformet dekorasjon i perlemor. Det er praktisk å gjøre ferdig denne detaljen før jeg limer plata.

Hodet er klart.

Nå skal jeg feste lokket én gang til og dobbeltsjekke at halsvinkelen er slik jeg ønsker.

Tiden er inne for å lime på plass halsen, men på denne konkrete gitaren ble det brukt en litt annerledes løsning, så jeg skal prøve noe nytt.

Fra innsiden av den originale gitaren, kan man se en trenagle som stikker ut gjennom klossen, akkurat på samme måte som skruen i Schöne Nr.103. Ut fra naglens snitt, er det tydelig at den løper vinkelrett med klossen (snittet er rundt). Men det er ingen tegn om dette fra utsiden, som betyr at den enten ikke gikk gjennom, eller ble festet til hælen før hælen ble laminert (halsen er nemlig laminert med ibenholtfinér).

Jeg skal ikke reprodusere akkurat denne løsningen, men heller noe liknende: I en artikkel om barokkfioliner, skriver den australske instrumentmakeren Ian Watchorn om ulike måter å feste halsen til violiner og andre musikkinstrumenter fra den tiden. Han beskriver blant annet en måte å forsterke sammenføyningen ved å tre en trenagle diagonalt, inn fra halssiden og gjennom klossen.

Metoden er litt annerledes enn på denne franske gitaren – snittet vil se ovalt ut fra innsiden av instrumentet – men det er fortsatt et interessant alternativ som forsterker både sammenføyningen mellom hæl og kropp, og mellom hals og hæl.

Her tenker jeg at det lureste blir å bore hullet på halssiden før jeg limer halsen, og så gjøre resten etter at halsen er limt til kroppen. Jeg gjør klart hullet og dreier neglen så den passer akkurat.

For å holde halsen i riktig plan i forhold til klossen, skal jeg bruke en teknikk som Robert Lundberg beskriver i sin bok om luttbygging. Jeg skrur to små, midlertidige klosser til hælen …

… som vil holde halsen nøyaktig der jeg vil.

Når halsen er limt kan jeg bore resten av hullet gjennom klossen.

Og lime naglen på plass.

Nå er jeg på det kritiske øyeblikket som jeg skrev om i det forrige innlegget: Jeg skal lime lokket og dette vil låse fast gitarens geometri. Jeg sikrer lokket nok en gang for å se hvordan det går med halsvinkelen. Mitt mål er å ha et fall på omtrent en halv millimeter mot enden av gripebrettet når jeg legger linjalen flat på lokket.

Jeg merker at det ikke skal mye til før dette fallet endrer seg: Det er bare å dytte litt i klossen, så er vinkelen en annen. Løsningen jeg finner er forholdsvis enkel, men det er først nå – midt i prosessen – at jeg forstår hva som trengs: Jeg må lime lokket ved den øvre klossen og rundt skuldrene først – omtrent til den andre bjelken der lydhullet begynner. På den måten har jeg låst stort sett hele området der jeg tar utmålingene fra – hele halsen og en stor del av lokket frem til stolen – mens halsvinkelen fortsatt kan finjusteres. Da kan jeg lime den nedre klossen samtidig som jeg dobbeltsjekker med linjalen. Resten går av seg selv.

Jeg ville ikke ha klart å "regne" meg frem til denne løsningen: Det var viktig å erfare prosessen, og da var løsningen åpenbar og egentlig nokså lettvint.

Som du kanskje la merke til, mangler jeg en bit mellom lokket og gripebrettet. Det er ingen spesiell mening med det, bare at jeg glemte at jeg skulle ha den delen da jeg satt sammen lokkplata, og da var plata for kort. Løsningen er enkel, og noe man kan se på mange gamle gitarer: Man skjøter lokket rett under et av båndene. Detajen vil bli vanskelig å få øye på, selv om det ikke er en visuell sammenheng mellom årringene.

Det siste som gjenstår er å høvle ned trebiten og gjøre eventuelle småjusteringer til gripebrettet. Kassa mangler nå kun båndene og listene.