Den spanske halsen

Den spanske metoden forutsetter at halsen er klar før man bygger resten: Gitaren blir altså bygd med halsen som utgangspunktet.

Som alltid, er det hals- og hodesammenføyningen som kommer først, og det er en enkel grunn til det. Når denne skjøten er klar har man fastslått punktet der sadelen skal være, ergo ankerpunktet til strengen. Da kan man bestemme lengden på halsen basert på mensuren (strengelengden).

I den spanske tradisjonen bruker man ikke V-sammenføyningen, men et enkelt hakeskjøte. Det er en solid konstruksjon som er langt mindre tidskrevende enn V-varianten. Det er også slik jeg alltid har jobbet ellers.

Til hode og hals kan man bruke materialer fra to forskjellige trestykker, men når man kjøper inn emner til gitarbygging, er det vanlig å få en planke som er lang og bred nok til begge delene. Ved å dele planken på skrå, får man ut både hals- og hodedelene med noenlunde riktig vinkel.

Vinkelen på en moderne gitar er lett å fastslå: Hodet- og halsmenene er av jevn tykkelse og har dermed samme vinkel både på fronten og på undersiden. Hodet til denne gitaren blir derimot tynnere mot tuppen, så det er to forskjellige vinkler. På museet målte jeg kun fronten, men det er vinkelen på baksiden som stemmer med vinkelen på skjøtet og jeg må først regne meg frem til den. Når jeg har høvlet og justert alle kantene på planken (så den er helt prismatisk), kan jeg tegne og kappe skjøten.

Da kan jeg snu hodestykket opp ned og spenne emnene sammen på benken så de former en jevn rampe.

Slik kan jeg justere disse vinklede flatene sammen, så de blir like. Den vinklede siden av hodet skal limes til den flate baksiden av halsen.

Når de er limt sammen, kan jeg justere fronten og høvle over eventuelle ujevnheter. I dette tilfellet må jeg høvle en del, så hodet får riktig fall og riktig tykkelse. Som du ser på bildet, var dette emnet litt smalt, så jeg måtte lime små «vinger» på hver side.

Når jeg har fått til den riktige tykkelsen er jeg klar til å gå videre.

Neste steg er å fastslå lengden på halsen, som i dette tilfellet blir halsen pluss noen centimeter til: Den delen som skal være klossen på innsiden av kroppen. Da kan jeg lime resten av klossen inkludert foten. Den kan være i ett stykke, eller i mange mindre biter limt oppå hverandre. Det viktige her er at fibrene i klossen løper i samme retning som halsen. Her mangler jeg dessverre bilder.

På denne gitaren er gripebrettet i samme plan som lokket, det vil si at gripebrettet må regnes som en del av halsen fra starten av. Hovedteorien min er at gripebrettet er kun en tynn palisanderfinér. Jeg velger å gi halsen den riktige bredden, men jeg skjærer foreløpig kun utenfor streken.

Når gripebrettet er på plass, kan jeg justere halsen til sin endelige bredde.

I samme slengen former jeg sidene og baksiden på hælen, samt foten.

Lokket til denne gitaren fortsetter inn i halsen og stopper ett sted mellom det 9. og 8. båndet. Hvis lokket og gripebrettet hadde hatt samme tykkelse ville halsen vært flat, men siden gripebrettet mitt er så tynt, må jeg kutte en fordypning i halsen, og gjøre plass til lokket. Først finner jeg det 8. båndet, så merker jeg stedet der jeg vil ha overgangen.

Nå kan jeg også gjøre i stand skjøten mellom sargene og hælen. Jeg må skjære et spor – like bred som sargene – på hver side av klossen. Siden hælen er mye smalere i bunnen enn på toppen, blir sporene (og dermed enden på sargene) vinklet. Nok en gang mangler jeg bilder om akkurat denne prosessen.

Etter jeg har gjørt sporene klare (og sørget for at sargene passer godt og at limeflaten er god), kan jeg forme den synlige delen av klossen, altså hælen.

På dette tidspunktet kan jeg også velge å forme hele halsen, eller i hvert fall endene – området rundt hælen og området rundt hodet. Men til denne gitaren trenger jeg noe mer, som moderne hakeskjøter ikke har.

Pagés (og andre spanske gitarmakere) dekorerte overgangen mellom hals og hodet ved å lime en ekstra trebit på baksiden av skjøten, og forme den som en V-sammenføyning. I tilfellet Pagés, gjøres det ingen forsøk på å skjule lureriet, som vi kan se på en av gitarene hans hos Royal Academy of Music i London:

Til det falske V-skjøtet har jeg tenkt å bruke rester fra samme trebit som jeg brukte til hælen. Denne mahognien er mørkere enn halsen og kontrasten vil bli åpenbart, men hvis Pagés ikke brydde seg, så skal heller ikke jeg det.

Ut fra den informasjonen jeg har, ser det ikke ut til at formen på disse dekorasjonene var alltid helt lik, men hovedtrekkene går igjen og er greie å forstå. Det må nevnes at gitaren jeg forsøker å rekonstruere mangler denne detaljen. Den må ha blitt fjernet da de gjorde om gitaren og la til et tykt gripebrett. Min tanke er at denne endringen forutsatt at man gjorde selve halsemnet tynnere, og siden overgangen mot hodet nødvendigvis ble endret, var det ikke lenger mulig å beholde detaljen.

Fibrene på denne trebiten jeg har valgt er vrange, så jeg må jobbe forsiktig.

I første omgang er dette nok. Når jeg senere finjusterer formen til halsen, vil jeg komme tilbake til dette og sørge for at alt ser bra ut.