Silbarahka - sølvkrage

Ole A. Thomassen skriver om Riebangolli kråkesølv rundt århundreskiftet 1800 – 1900 - tallet: 

”Udstafferingen med Kråkesølv, riebangolli, har jeg seet kun i Lyngen som Barn og brugtes på Kvinderens Dorker omkring Halsstykket og på begge Sider af Bryståbningen overdekket med en tynd, barket Skindremse af 4,5 cm Brædde, fuld af små firkantede Huller, hvorigjennom Kråkesølvet kunde ses. Siderne af Bryståbningen kaldes ohcabeallát”.

Videre skriver han:

…at på samme måte utstaffertes et klesplagg, som kun bruktes omkring halsen av kvinnene, hvis kanter rakk et lite stykke ned over brystet, skuldrene og rygg, dog ikke så langt ned, at man behøvde armhuller. Den bruktes kun til stas og var forarbeidet av mørkeblått klede med sterk for innvendig. Kråkesølvet var da ordnet på samme måte, som ovenfor beskrevet, men her i dette stykket kun mellom selve tøyet og foret. Den festedes fortil med små kulerunde sølvdolper, som tjente til knapper. Den var kantet som oftest med forsølvede kantebånd, langs kanten og omkring halsestykket var der også festet ovenfornevnte sølvdolper. Dens navn var silbarahka.

Utdraget beskrives i boka Lappenes forhold (Sámi Giellaguovddás – Samisk Språksenter,  Kåfjord kommune, 1999). Boka er basert på et funn av manuskripter av Just Quigstad, som undersøkte samenes forhold på slutten av 1800-tallet.  Quigstad var lærer for lærerskolestudenter i Tromsø, og gjennom bl a et spørreskjema ”Veiledning til undersøkelse av lappenes forhold” gjorde han undersøkelser. Spørreskjemaet delte han ut til sine studenter og fikk slik samlet inn svar. 

En annen kilder som omtaler bruk av kråkesølv i ”siøfinnernis” drakt og silbarahka, er Hans Lilienskiolds beskrivelse Speculum Boreale , fra 1700-tallet. Han beskriver det slik: 

 ”..som offven om halsen samt fremmen need ad brystet med it andet slags klæde beleggis…oc med en foranderlig farfvis Klædelap bag ad halsen udstafferit… For udi brøstet pryder de sig med noget u-ægte glimrendis tøy, forgylte brystspange oc Knapper...”

Tidligste kjente skriftlige kilder for Lyngen og Kåfjord som omtaler silbarahka, er skifteprotokoller fra 1770-årene. Silbarahka ble fremstilt slik:

 ”Finnekrave med 2 Par forgylte Sølvknapper, 1 Par forgylte Kroger og 5 par forgylte Mallier”. 

Det er interessant å vite at silbarahka har vært brukt i vårt område, vi har svært få kilder om våre samiske klestradisjoner, så det er spesielt moro å lese om det som har vært. Silbarahka har, som andre samiske klestradisjoner, vært forsvunnet fra nord-samiske områder i lang tid. 

I museet Mii, på Senter for Nordlige folk i Manndalen, fins i dag tre eksemplarer av silbarahka med kråkesølv. Disse er sydd opp etter kofteprosjektet på 1990-tallet. De har blitt lånt ut og vært brukt i brylluper, men som jeg kjenner til, er det 4-5 bruder dette gjelder, så det er svært få som bruker silbarahka i dag. 

Denne er sydd av Berit Sivertsen, Olderdalen, som dessverre er gått bort. Berit deltok i kofteprosjektet. Hun samlet inn masse kildemateriale i tillegg til å utøve håndverket.

Dette er en annen modell, sydd av Kjellaug Isaksen, hun deltok også i kofteprosjektet, innsamling av kilder og utøvende duojár,

Silbarahka’ene som er laget med utgangspunkt i gamle krager, funnet på museum, og i tidligere beskrivelser av slike sølvkrager bl a av Fjellström og Thomassen. På museene finner man bevarte silbarahka fra lule- og sør-samisk områder. Det er svært få, om det i det hele tatt finnes noen, fra nord-samisk område.

For våre områder anbefales det i  sluttrapporten etter kofteprosjektet å følge Thomassens beskrivelser, å sy silbaráhka i mørkeblått klede med kråkesølvpynt, og at den pyntes lik dorkekragen. Rapporten anbefaler ikke å overføre beltedekoren med kråkesølv til silbaráhka kragen, men heller ta utgangspunkt i herrekoftekragene i området og utvikle dekoren i mer overdådig retning. Hengeknappene og maljene hører med på silbaráhka. 

Under er noen punkter som viser konklusjonene som ble gjort

• Silbarahka kan utformes med utgangspunkt i kråkesølvdekorerte koftekrager. 

• Det var vanlig å sy den av mørke blått ullstoff eller klede. 

• Kragen kunne variere mellom å være 4 - 8 cm høy. 

• Langs kanten fremme var det vanlig med en rød kledestripe. 

• Det var vanlig å kante silbarahka med sisti (garvet reinskinn), et smalt vevd bånd eller ullgarn. Thomassen beskriver silbarahka kantet med forsølvet bånd. 

• Ornamentikken kan utformes med utgangspunkt i mønstrene som finnes på forskjellige kofte- og dorkekrager dekorert med kråkesølv, og også ornamentikken på silbarahka uten kråkesølv.

  Dekoren kan inneholde kledestriper gjennomhullet for kråkesølv, taggekant av klede og med ullgarnsstiklinger. 

• Etter Thomassens beskrivelser kan man pynte med kråkesølv på begge sider langs halsåpningen. 

• Silbarahka kan være åpen helt ned. 

• Sølvet til silbarahka har bestått av runde sølvdolper, sølvmaljer og sølvspenner. 

På gamle bilder kan man se at silbarahka er pyntet med tinntråd på kragen og kan være kantet med pels f eks reveskinn. Silbarahka fins i mange varianter, men en del elementer går igjen. Dette vil jeg skrive mer om etter å ha studert flere krager.

Silbarahka er en del av kofte tilbehøret, og jeg vil derfor jobbe med den i år. 

Jeg vil studere felles trekk og sammen med min veileder og fagperson, Kjellaug Isaksen, utforme modell av silbarahka for vårt område. 

Målet er å få  dette flotte plagget frem i lyset igjen og i bruk ved høytidelige anledninger

Her er to utgaver av krager fra arkiv og utstilling ved Norsk Folkemuseum. 

"Lappisk Kvindekrave med Sølvstas" fra Helgeland. 

Denne kragen er svært gammel, merket Karasjok Sogn. Kragen er merket å tilhøre en mannskofte, den kan minne om en silbarahka, så om kildene stemmer, vet man ikke...Den har dekor av tinntråd på kragen og er kantet med reveskinn.