«Trandeimssølgja»

I følge store norske leksikon beskrives Trandemsølja slik: «Trandemsølja har hel bunnplate med taggekant, pålagt filigranskrøller, den forekommer i Vest-Telemark og i Setesdal; opprinnelsen til navnet er usikker.» - ok! Det var ikke mye å forholde seg til!
 
Jeg skal nå i flere blogginnlegg presentere Trandemsølja gjennom det lille som finnes i litteratur, funn jeg har gjort og praktisk arbeid.
 
Som dere vet er en av mine viktigste kilder Rikard Berge sin bok; Norsk Bondesylv fra 1925. Rikard Berge mener Trandemsølja har sitt utspring fra Bolesølja - «grunnmote» som han kaller det.(ordet «mot» blir brukt av Berge som ordene: utrykk, fasong, eller vårt moderne ord: design)
 
Det er allikevel en del ting som er forskjellig fra bolesølja til trandemsølja. Begge har riktignok bunnplate med «kantlappar». Mens systemet for bolesølja er en deling til seks er som regel trandemsølja delt i system på åtte. Bolesølja har som navnet sier «boler» - dvs opphøyninger, seks stk rundt midten. Trandemsølja har ei løs grind med et finurlig nettverk som ligger spent fast på bunnplaten.
 
Trandemsølja har gjennom tiden hatt et veldig begrenset geografisk bruksområde. Det dreier seg om Telemark og noe i Setesdalen. «Ho er av dei millomaldersylgjur som hev heldi seg der og ikkje andrestand» som Berge  skriver det. I 1925 da Norsk Bondesylv ble utgitt var det ikke flere trandemsøljer i omløp enn at Berge hadde nogenlunde kontroll på hvor mange som eksisterte. Det var: « 2 paa Raudland, 2 i Vinje, eit par i Mo-Fyrisdal, 1 i Brunkeberg, 1 i Selgjord, 1 i Nesherad, o.s.b. Nokre hev hamna i musei, men jamvel fleire av desse er ettergjorde.»
 
Berge skriver videre at «Trandeimssylgjune er reikna so gjæve at folk kann segja sogo deira attetter»  (RB, 352)
 

Trandemsølje fra utstilligen på Folkemuseet. (mobilbilde gjennom glassmonter)

Liten trandemsølje, privat eie. ( mobilbilde gjennom glassmonter)