Tråd

Hvordan kan jeg forklare «en god tråd»? Kort sagt er en god tråd er tett, myk, jevn og formbar. Kanskje kunne jeg skrevet to streker under dette svaret og avsluttet her - men nei:

En god tråd er tett, jevn, myk og formbar, men det er noe mer!  Og dette «noe» er vanskelig å forklare. Det handler mye om erfaring. Etter mange års arbeid med tråder vet jeg hvordan de forskjellige trådene skal se ut, kjennes ut og oppføre seg.

Hvor tett tråden er tvunnet gir utslag på hvordan filigransarbeidet ser ut. Dette er et individelt valg. Det er store forskjeller på filigransarbeider rundt omkring, og jeg synes trådene er viktige for at resultatet skal bli fint. Jeg liker å trekke frem Eivind Tveitens (1887-1976) arbeider som gode eksempler: her kan vi se  tråder som ligger i en fin og jevn bue med tråder som er tvunnet tett.

Bilde: eksempel på Eivind Tveitens arbeid.

Jeg har oppdaget på mine to studeturer at hva som er en fin og god tråd er forskjellig. (les gjerne tidligere innlegg: Filigran på italiensk og blogg fra Island)  I Italia skulle tråden være veldig tynn ( ned i 0,25 mm) og ikke nødvendigvis så godt tvunnet. Den var tvunnet i kun en omgang! På Island brukte de 925 sølv i tvinna tråder - dvs. at det ikke er mulig å få en tett og god tvinn pga hardheten i sølvet. Den vil rett og slett ikke la seg tvinne så tett. Det var heller ikke noe mål. Tråden skulle ha en åpen tvinning.

Min oppskrift på en god tråd:
Jeg bruker forskjellig gehalt i sølvtrådene (gehalt: betegnelse på sølvinnholdet. f.eks: 925 s = 925 deler sølv og 75 deler annet metall - som regel kobber) ettersom hva de skal brukes til. Skal tråden brukes til en grind som skal holde annen tråd på plass eller innenfor en form, brukes det gjerne en 925 tråd som valses og ikke tvinnes, slik at den får flater som en annen tråd kan ligge tett inntil. 925 tråden vil ha bedre «hold» enn en fintsølvtråd. Tråden i 925 vil ikke bli helt myk siden den er legert, men vi kan likevel gjøre den forholdsvis formbar ved å gløde den godt. (Gløding: dvs å varme opp tråden ( i en kveil) slik at alt er rødglødende og alle spenninger i tråden forsvinner) Når tråden er glødd vil den være mulig å forme i jevne buer uten at det blir knekk eller skarpe vinkler på tråden - hvis det er meningen. Denne tråden vil bli svart/grå etter gløding.

Den tvunnede tråden er laget av fintsølv, noe som gjør den veldig formbar i glødd tilstand. Jeg legger en tråd (tar gjerne 6 m av gangen) dobbelt og tvinner denne med en drill. Jeg har en lang list med en spiker i enden som jeg har festet tråden rundt. Etterhvert som tråden blir tvunnet vil hele lengden bli kortere og lista kommer mot meg og tråden får lov til å bli tvunnet på sine egne primisser. Den blir ikke holdt igjen og strukket ei heller må lista være for lett slik at tråden tvinner inn i seg selv. Det ligger i metallets natur at ved for mye bevegelse oppstår det en tretthet. Denne trettheten inntreffer som regel like i nærheten av festet på drillen. Jeg tvinner tråden til den ryker av.

Jeg lager som regel fem lengder for hver omgang. Jeg henger de tvinna trådene til side til jeg har så mange lengder som jeg ønsker. Deretter kveiler jeg  lengdene opp til en jevn og fin kveil hvor trådene ligger tett inntil hverandre. Det er viktig at ingen tråder står ut på noe vis. Disse vil i såfall smelte lett i glødingen, og bli et svakt punkt i neste tvinneprosess.

Tvinn en stål- eller messingtråd (hjelpetråd) rundt kveilen. Deretter skal kveilen glødes. Det er viktig at den ligger på en helt ren rist slik at det ikke kommer fluss innimellom trådene. Det kan være lurt å slå av lyset, da vil det være lettere å se om kveilen blir skikkelig glødet. Glød kveilen ved å føre brenneren over med en forholdsvis myk flamme og beveg på rondellen. Hvis sølvtrådene ligger tett og jevnt i kveilen vil varmen ledes inn i kveilen og hele kveilen blir jevnt glødd. Hjelpetråden vil bli rødglødenede, mens sølvtråden blir matt hvit. Det kan også skimtes et lyserødt skjær i den, noe som synes best i mørke. Gløding er viktig - det er viktig å gløde akkurat nok og ikke for mye eller for lite. Det har blitt for mye hvis trådene mister strukturen og har begynt å smelte sammen. For lite er hvis tråden fremdeles er hard - da kan det glødes en gang til.

Bilde: Gløding

Trådene lirkes ut av kveilen en og en. Monteres opp igjen på lista og tvinnes en gang til. En må være ekstra observannt når vi jobber med tråden for andre gang. Den vil være så myk at den lett kan trekkes unødvendig og det kan bli en tynnere dimensjon enn ønskelig. Den kan også nå tvinnes til den sliter av, eller vi kan følge med på tråden og stoppe når vi synes det er nok tvinn.

Bilde:Tråder etter annen gangs tvinning

Hva er nok tvinn?
Dette er nok et spørsmål om smak og behag, men jeg liker mye tvinn. Ved andre gang tvinning er det akkurat som det skjer noe med tråden: Den blir mer nett og delikat. Andre har andre preferanser men jeg synes at en tråd med mye tvinn er finest. Dessuten mener jeg at en godt tvunnet tråd er lettere å arbeide med. Den føyer seg penere, den knekker ikke og kan letter formes til det jeg ønsker.

Som den nerd jeg er - så ser jeg alltid etter hvor godt trådene er tvinnet når jeg ser et filigransarbeide….  yrkesskade?

Bilde: eksempel på tråder i bruk