Filigransblomstene

Jeg har tidligere skrevet litt om den gamle Fald-bunaden og de «nye» ideene som kom med Sigurdur Gudmundson. Side om side med Skaut-bunaden levde også Fald-bunaden videre. Den gjennomgikk riktignok noen forandringer. Skjørtet lettere og jakken ble borte, valgmulighetene til stoff i skjorte og forkle er mange. Den nye Fald-bunaden fikk blomsterbroderier på korsettet. Disse ble brodert i en teknikk som heter «baldering».

Når en baldere får man samme utrykk som om man syr plattsøm, men ved baldering ligger det et stivt papir inne i mønsteret. En annen viktig forskjell i forhold til plattsøm er at tråden som blir brukt synes kun på forsiden. Det er en annen tråd som tar i mot og fester overtråden på baksiden (som en symaskin som har over- og undertråd). Grunnen til denne måten å brodere på var at da «sparte» de på den kostbare broderitråden som kunne være en gulltråd eller kostbar silketård.

Bunadene ble brukt hver dag og broderiene ble slitt. Det er her filigransblomstene kommer inn! - Rundt 1930 var det ikke broderitråd å oppdrive på Island - og dermed oppstod disse blomstene i sølv.  

De eldste sølvblomstene dukket opp på vestfjorden. De er laget av sølvplater som er rillet slik at de ser ut som om de er baldert. Deretter var veien videre kort til filigransblomster.