Filigran på Italiensk

For det første bruker de (jevnt over alle mann) tynnere innleggstråd/snergeltråd.  (det er den tråden som er tvinna og valset – og brukes til ”fyll” inne i de forskjellige elementene.) Min snergeltråd ligger på ca 0,4 mm – mens disse lå på 0,28 til 0,21mm, noe som gjør tråden veldig annerledes å jobbe med. Det er ikke ”hold” i den.  Alle verkstedene fikk laget sine tråder av samme leverandør. De kunne leverer sine skroder og får tilbake tråder i de dimensjoner og former de hadde behov for.

Jeg er opplært til å bruke rundtang til å forme snergeltråden til innlegg. På disse verkstedene ble alt formet mens tråden lå nede på bordet. De hadde en mørk keramikkflis foran seg, begge armene liggende langs bordplaten og kun en stor pinsett som arbeidsverkstøy.  Med denne pinsetten formet de delene ved å ta tak i tråden, knipe, vri og ”knipse”. Dette krever øvelse og erfaring. Det vil si at alle former blir gjort på øyemål.  

Grunnformen blir loddet en gang – kun punktet som skal berøring hverandre. Til lodding bruker de slagloddpulver som er blandet med borax og vann. Massen settes på loddepunktet som en dråpe.

Når alle snergeltrådene er lagt inn og neste lodding står for tur, dyppes hele arbeidet i en væske som består av borax og vann. Dette gjøres med baksiden opp. Væsken helles av og tørt strøslaglodd siktes over. Arbeidene legges på en ren  skameloxplate. Deretter loddes arbeidet  - hele tiden med baksiden opp. Arbeidsstykket er ikke i syra før etter siste lodding.

Mange av arbeiden anses som ferdig etter siste syrebad. Dvs at de beholder den hvite matte overflaten. Noen ganger dras det over karétråden (kantetråden) med polerstål –slik at kantene får en blank overflate.

Selve loddingen blir også gjort på en måte enn hva jeg er vant med! I stedet for å ha brenneren i hånden og plata med arbeidene på borplaten – jobber filigransarbeiderne i Campo Ligure motsatt ”vei” en hva jeg gjør. Her er brenneren montert på bordet og plata med arbeidene blir beveget fritt i lufta under flammen.